Babyens og barnets motoriske milepæler

På denne siden har jeg beskrevet babyens og barnets viktigste motoriske milepæler måned for måned, fra nyfødt og frem til 5-årsalderen. Underveis nevner jeg også noen milepæler for sanser, kontakt og språk.

Milepælene gir et godt innblikk i hvordan barn vanligvis utvikler seg, og hva det kan være verdt å følge med på underveis. Men barn er forskjellige, og det kan være stor variasjon i når de enkelte ferdighetene utvikles.

Jeg synes det er viktig at du som forelder har tilgang til god kunnskap om utviklingen til barnet ditt. Både fordi det er spennende å følge med på alle de nye ferdighetene, og fordi kunnskapen gir deg mulighet til å støtte utviklingen og reagere hvis noe ikke går helt som forventet. Samtidig vet jeg godt at det kan skape unødig bekymring å lese om hva babyen forventes å kunne i en bestemt alder. Det er en balanse jeg er veldig opptatt av. Derfor vil jeg anbefale deg å lese avsnittet Antibekymring før du begynner å bruke milepælsiden min.

Varm hilsen, Maria ❤️

BABYENS &
BARNETS
MILEPÆLER

Introduksjon

Antibekymring

Å følge med på babyens motoriske utvikling er en helt relevant og fornuftig måte å holde øye med om utviklingen går godt fremover. Det er også derfor leger, helsesykepleiere og fysioterapeuter ser på de ulike milepælene når de skal vurdere utviklingen til et barn.

Men milepæler skal ikke ses som en rigid fasitliste som alle barn skal følge til punkt og prikke. Noen babyer er raske til å utvikle bestemte ferdigheter, mens andre trenger litt lengre tid. Det er helt naturlig, og en baby kan fint utvikle seg helt normalt selv om han/hun ikke følger et snevert gjennomsnitt.

Det er likevel også viktig å vite at det er forskjell på vanlig variasjon og tegn på at et barn kan trenge ekstra støtte eller en nærmere undersøkelse. Noen ganger handler det bare om å gi barnet bedre muligheter til å bruke og utvikle kroppen. Andre ganger er det god grunn til å undersøke hvorfor utviklingen ikke går helt som forventet. 

Det krever selvfølgelig erfaring å vurdere forskjellen, så mitt beste råd er at du bruker milepælene som en hjelp til å forstå utviklingen til barnet ditt, og ser nærmere på det som eventuelt skiller seg ut. 

Det er ingen grunn til å bekymre seg på forhånd, men heller ingen grunn til å gå rundt med en bekymring som kanskje kan avklares med litt faglig veiledning.

Gjennomsnittlig motorisk utvikling

Den klokkeformede kurven på bildet er en forenklet illustrasjon av hvordan barn med normal utvikling kan oppnå den samme ferdigheten på ulike tidspunkter. Mange barn når en milepæl rundt den gjennomsnittlige alderen, mens noen når den litt tidligere og andre litt senere.

Hvor stor variasjonen er, avhenger av den enkelte milepælen. Noen ferdigheter utvikles innenfor et forholdsvis smalt aldersintervall, mens andre har et mye bredere spenn. Derfor kan barnet ditt fint ha en helt normal motorisk utvikling selv om en bestemt ferdighet kommer tidligere eller senere enn alderen som er oppgitt her på siden.

Baby milepæle - Gennemsnitlig motorisk udvikling

Det er også viktig å se på barnets samlede utvikling og kvaliteten på bevegelsene. For eksempel kan det være mer relevant å være oppmerksom på en tydelig forskjell mellom høyre og venstre side av kroppen enn på om en bestemt ferdighet kommer et par uker senere enn gjennomsnittet.

Under hver milepæl finner du avsnittet «Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen…». Punktene er ment som en hjelp til å oppdage tegn som kan være verdt å undersøke nærmere. De betyr ikke nødvendigvis at noe er galt, men noen av dem bør føre til en faglig vurdering, også når barnet ellers utvikler seg fint.

Spesielt for premature barn (for tidlig fødte)

Hvis en baby er født mer enn tre uker for tidlig, skal milepælene som utgangspunkt vurderes ut fra den korrigerte alderen i de to første leveårene. Den korrigerte alderen er den alderen babyen ville hatt hvis fødselen hadde skjedd på termin. Hvis babyen for eksempel er født 8 uker før termin og nå er 6 måneder gammel, tilsvarer den korrigerte alderen cirka 4 måneder. Det betyr at man tar hensyn til hvor mange uker før termin barnet ble født.

Man bruker vanligvis den korrigerte alderen til barnet er rundt 2 år, fordi de ekstra ukene eller månedene barnet skulle ha hatt i livmoren, naturligvis har betydning for når de ulike ferdighetene utvikles. Det er likevel fortsatt viktig å se på hvordan babyen beveger seg, bruker kroppen og utvikler nye ferdigheter. Den korrigerte alderen skal altså være med i vurderingen, men den erstatter ikke en individuell vurdering av barnets motoriske utvikling.

Når er det lurt å sette inn tiltak?

I de første leveårene er hjernen spesielt formbar, og den utvikler seg i takt med erfaringene barnet gjør seg. Når en baby får god mulighet til å bruke kroppen sin, bygge opp styrke, arbeide mot tyngdekraften og prøve ut nye bevegelser, legges et viktig grunnlag for den videre motoriske utviklingen.

Derfor går jeg som barnefysioterapeut inn for å støtte den motoriske utviklingen aktivt gjennom lek og bevegelse, også hos barn som utvikler seg helt normalt. Det trenger verken være tungvint eller tidkrevende. Små, gode bevegelseserfaringer i løpet av dagen kan bety mye, og det viktigste er at aktivitetene passer til barnets utvikling og foregår med bevegelsesgleden i sentrum.

Hvis barnet ditt er vesentlig forsinket i den motoriske utviklingen, bruker kroppen svært asymmetrisk, mister ferdigheter eller virker utilpass ved bevegelse, er det derimot lurt å få undersøkt hvorfor. Det kan være aktuelt å søke råd hos helsestasjonen, fastlegen eller en barnefysioterapeut, avhengig av hva du observerer. En tidlig innsats kan ofte utgjøre en stor forskjell.

Heldigvis er det mye du kan gjøre for å gi barnet ditt gode motoriske forutsetninger, både når utviklingen går helt som forventet, og når det er behov for litt ekstra hjelp.

Du er alltid velkommen til å bestille en fysioterapeutisk konsultasjon hos meg, enten i DeveloBaby Børnefysioterapi i Aarhus, på utvalgte tider hos Babytjekket i København eller online.

Når er det egentlig grunn til bekymring?

Heldigvis er de aller fleste variasjonene i babyers motoriske utvikling helt ufarlige. Men det finnes også situasjoner der det er viktig å reagere.

Hvis en baby er vesentlig forsinket i den motoriske utviklingen, egentlig ikke utvikler nye ferdigheter over tid eller bruker kroppen svært asymmetrisk, er det lurt å få undersøkt hvorfor. Det samme gjelder hvis en baby mister ferdigheter han/hun har kunnet tidligere. Da er det viktig å kontakte fastlegen i stedet for å vente og se.

Det betyr heldigvis langt fra at noe er alvorlig galt når et barn trenger ekstra hjelp til den motoriske utviklingen. Ofte kan målrettet motorisk støtte og små endringer i hverdagen utgjøre en veldig stor forskjell. Og hvis det er behov for videre undersøkelser eller behandling, er det en stor fordel å oppdage det tidlig.

Derfor er rådet mitt alltid å reagere på en reell bekymring i stedet for å vente unødig. En prat med helsestasjonen, fastlegen eller en barnefysioterapeut kan være en god begynnelse.

Motorisk støtte hjemme

Med de motoriske øvelsesprogrammene mine er det enkelt å støtte babyens motoriske utvikling hjemme gjennom lekne øvelser og lek. Programmene gir deg mulighet til å komme i gang med en gang og gjøre en aktiv innsats i hverdagen, uten at det trenger å kreve mye tid eller spesielt utstyr.

Programmene kan brukes forebyggende og som inspirasjon til god motorisk lek, men også til målrettet støtte ved mindre motoriske utfordringer som for eksempel flatt eller skjevt bakhode, favorittside, asymmetrisk utvikling eller nedsatt bevegelseskvalitet og utholdenhet. De kan dessuten brukes som et supplement til et behandlingsforløp hos en annen fagperson. Ved tydelige eller vedvarende motoriske utfordringer er det viktig også å få vurdert om det er behov for en individuell undersøkelse.

Øvelsene er enkle og laget for å passe inn i de stundene der man likevel er sammen med babyen sin. Jeg har satt dem opp i prioritert rekkefølge, så det er helt greit å nøye seg med de første 3–5 øvelsene hvis tiden eller overskuddet er knapt. Og på dager der det er tid og lyst til mer aktiv lek, kan man fint gjøre flere. De motoriske øvelsesprogrammene mine bygger på min fysioterapeutiske erfaring gjennom to tiår, relevant forskningsbasert kunnskap og gjeldende faglige anbefalinger. Målet er å hjelpe barn med å utvikle en sterk, variert og velfungerende motorikk, med bevegelsesgleden i sentrum.

Søvn og sanser

  • Babysøvn og motorisk uro
    For babyer fra cirka 4 uker til 2 år som har motorisk uro eller et stort behov for sansestimulering, og som derfor har vanskelig for å finne ro, sovne eller sove sammenhengende. Programmet inneholder regulerende, sansestimulerende øvelser og konkrete råd for å skape mer ro rundt søvnen og hverdagen generelt.
  • Sanseintegrasjon
    For barn fra cirka 2 år med tegn på vansker med sansebearbeiding. Det kan for eksempel være barn som er veldig sansesøkende eller sansefølsomme, har vanskelig for å finne ro, har søvnutfordringer eller reagerer kraftig på sanseinntrykkene i hverdagen. Programmet inneholder sansemotorisk lek og aktiviteter som kan støtte barnets regulering og trivsel.
  • Boken: Sansevenlig Hverdag
    Jeg har skrevet boken Sansevenlig Hverdag (på dansk) til foreldre som gjerne vil forstå barnets nervesystem, arousal, sansebearbeiding og regulering litt bedre. Boken er delt inn i tre deler. I del 1, Forstå sanseintegrasjon, får du lettfattelig faglig kunnskap om barnets sanser og nervesystem. Del 2, Barnets tause språk, hjelper deg med å se bak atferden til barnet ditt og forstå hva den kan være uttrykk for. I del 3, Sansevennlig hverdag i praksis, får du en lang rekke konkrete ideer til aktiviteter, lek og pedagogiske justeringer som kan gjøre hverdagen mer sansevennlig for hele familien.

Magetid og rulling

For det motoriske stadiet der babyen øver seg på å ligge på magen, løfte og holde hodet, rulle fra rygg til mage, få tak i føttene sine og dreie seg rundt på magen (pivotering).

  • Sterk baby – Magetid og rulling
    For babyer fra 4 uker, både som vanlig lekeinspirasjon og ved lett motorisk forsinkelse. Øvelsene hjelper babyen med å bygge opp styrke og kontroll over kroppen som grunnlag for de kommende motoriske milepælene.
  • Sterk baby – Baksidedominans
    For babyer med baksidedominans, som for eksempel spenner seg mye bakover eller har større utfordringer med magetid. Programmet er også relevant ved flatt bakhode i midten (brakycefali).
  • Sterk baby – Favorittside
    For babyer med favorittside, der hodet oftest vendes eller heller mot samme side, eller der kroppen bøyer seg i en tydelig bananform. Programmet kan også brukes ved skjevt bakhode (plagiocefali) og legger særlig vekt på å støtte symmetrisk bevegelse og styrke.

Kryping

For det motoriske stadiet der babyen kan rulle fra rygg til mage og er i ferd med å bli klar til å komme seg fremover på magen.

  • Sterk baby – Kryp
    For babyer som ennå ikke kryper fremover på magen. Programmet inneholder øvelser som styrker kroppen og hjelper babyen med å utvikle de bevegelsene og den koordinasjonen som skal til for å komme fremover ved hjelp av både armer og bein.

Krabbing

For det motoriske stadiet der babyen allerede kan krype fremover på magen og er klar til å øve på å komme opp og krabbe på alle fire.

  • Sterk baby – Krabbing
    For babyer som allerede kryper fremover på magen, enten med kryssbevegelser eller med begge sider samtidig (midtlinjekryping). Programmet inneholder øvelser for å bygge opp styrke, stabilitet og koordinasjon på vei mot krabbing på alle fire. Det kan også brukes ved motorisk forsinkelse.
  • Sterk baby – Ensidig kryping
    For babyer som kryper ensidig, der den ene armen og det motsatte beinet gjør det meste av arbeidet, mens det andre beinet nesten ikke hjelper til. Øvelsene i programmet sikter også mot krabbing på alle fire, men legger særlig vekt på å styrke den mindre aktive siden og støtte en mer symmetrisk styrke på begge sider av kroppen.

Å gå

For det motoriske stadiet der babyen øver seg på å reise seg opp ved møblene, gå sidelengs med støtte og etter hvert ta de første skrittene uten støtte.

  • Sterk baby – Lære å gå
    For babyer som allerede krabber på alle fire og er på vei mot å stå og gå. Programmet kan brukes som lekeinspirasjon eller ved motorisk forsinkelse og inneholder øvelser som styrker bein, hofter, kroppsstabilitet og balanse. Det er også relevant for barn som beveger seg fremover på knærne.
  • Sterk baby – Tarzankrabbing og rumpeaking
    For babyer som krabber med den ene foten i gulvet (tarzankrabbing) eller aker seg av sted sittende på rumpa (rumpeaking), og som ennå ikke går uten støtte. Programmet inneholder øvelser for å lære å gå, med særlig vekt på å styrke begge sider av kroppen og rotasjonsmusklene, slik at kroppen kan bli mer symmetrisk sterk på vei mot en stabil gange.

Til mor

  • Smertefri Amning
    Et dansk nettkurs utviklet av jordmor Sara Bjerregaard fra Den Rigtige Jordemoder. Kurset kan brukes både som forberedelse til amming før fødselen og som hjelp ved ammeutfordringer. Det bygger på Saras mange års erfaring som jordmor og ammeveileder og på hennes faglige kunnskap om amming.
  • Stærk baby – Den lille mund
    Et dansk nettkurs utviklet av barnefysioterapeut Julie Hjelm-Vibild fra Babytjekket. Kurset kan brukes både før og etter fødselen og gir kunnskap og konkrete øvelser som støtter babyens munnmotoriske utvikling. Det kommer blant annet inn på sugefunksjon, vakuumdannelse ved amming, kjevespenninger og stramt tungebånd.
  • Tryg og Sikker Babybæring
    Et dansk nettkurs utviklet av jordmor Lotte Søgaard Hald, også kjent som Slyngejordemoder. Kurset er for foreldre som gjerne vil lære å bære babyen sin trygt og ergonomisk i bæresjal, ringslynge eller bæresele. Med konkrete demonstrasjoner og gode råd for sikker og behagelig babybæring.
  • Stærk Mor – Bækkenbund
    Et dansk nettkurs utviklet av GynObs-fysioterapeut Camilla Hofman Hansen fra Klinik for Kvindekroppen. Kurset inneholder kunnskap og øvelser for bekkenbunnstrening, både under graviditeten, etter fødselen og senere i livet. Det kan brukes forebyggende og som støtte ved blant annet inkontinens og andre bekkenbunnsplager.

Milepæler fra fødsel til 5 år

Måned 1

Den første måneden handler mest om å lande i verden, både for babyen og for familien. Babyen trenger tid og rom til å venne seg til tyngdekraftens påvirkning på kroppen i ro og fred, og til alle de nye sanseinntrykkene fra lys, lyder, lukter og berøring. Samtidig trenger familien ro til å finne seg til rette i den nye hverdagen.

De fleste av babyens bevegelser denne måneden er fortsatt spontane og i stor grad preget av medfødte reflekser. Bevegelsene kan virke hakkete og ukoordinerte, men allerede nå kan man se de første små spirene til sosial kontakt og kroppslig kontroll.

I løpet av den første måneden (fra fødselen til 1 måned) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 1

Grovmotoriske milepæler
  • bevege armer, bein og kropp i spontane og varierte bevegelser som ofte involverer hele kroppen. Bevegelsene kan være hakkete og ukoordinerte, men blir gradvis mer flytende etter hvert som nervesystemet modnes.
  • bruke begge sider av kroppen og stort sett bevege høyre og venstre arm og bein omtrent like mye.
  • ofte ligge naturlig bøyd med armer og bein trukket inn mot kroppen og være ettergivende når kroppen bøyes sammen.
  • ligge med hodet vendt helt til siden i mageleie, slik at nesen er fri.
  • prøve å løfte hodet kort fra underlaget i mageleie.
  • ennå ikke kunne holde hodet selv når han/hun blir båret.
  • kunne vende hodet fritt til begge sider i ryggleie, slik at kinnet ligger mot underlaget.
  • virke stivere eller vanskeligere å bøye i en bue med kroppen til den ene siden enn til den andre.
  • ha tydelige primitive reflekser:
    • Mororefleksen
      Strekker armene ut ved forskrekkelse.
    • Sugerefleksen
      Begynner automatisk å suge når brystvorte, smokk eller finger berører området rundt ganen og tungen.
    • Søkerefleksen
      Vender hodet og åpner munnen mot berøring rundt kinnet og munnen.
    • Gangrefleksen
      Tar spontant små skritt når føttene berører underlaget.
    • Asymmetrisk tonisk nakkerefleks/ATNR («fekterstilling»)
      Kan av og til ses når hodet vendes til siden: Armen på ansiktssiden strekkes mer, mens den motsatte armen bøyes.
Finmotoriske milepæler
  • som oftest ha hendene lukket.
  • ha sterke gripereflekser i både hender og føtter.
  • av og til føre hendene opp mot ansiktet eller munnen og suge på dem.
Sanser, kontakt og språk
  • se best på 20–30 cm avstand, omtrent avstanden til et ansikt under amming eller flaskemåltid.
  • være spesielt interessert i ansikter og tydelige mønstre med sterke kontraster.
  • begynne å følge et ansikt eller en tydelig gjenstand kort med blikket.
  • av og til skjele. Det er normalt de første par månedene.
  • kjenne igjen stemmer fra svangerskapet.
  • reagere på plutselige høye lyder, for eksempel ved å blunke, skvette eller vise en mororefleks.
  • finne ro ved hud mot hud, ved å bli holdt tett inntil, vugget forsiktig og ved å suge.
  • ha helt korte perioder med rolig, våken oppmerksomhet.
  • først og fremst kommunisere med gråt.
  • lage små, tilfeldige, søte «grynt» og myke vokallyder.
Ideer til aktiviteter
  • Hud mot hud og magetid
    Magetid kan begynne helt fra starten. I de første ukene kan det for eksempel være på brystet til en voksen og etter hvert også i korte perioder på et fast underlag, mens babyen er våken og under tilsyn. Her øver babyen musklene i nakken og kroppen og får erfaring med å arbeide seg opp mot tyngdekraften. En god liten vane er å ha magetid etter (noen av) dagens bleieskift, slik at det blir en naturlig del av hverdagen.
  • Plass til fri bevegelse
    Legg gjerne babyen på ryggen på et fast, trygt underlag hver dag, slik at armer og bein kan beveges fritt. Det gir babyen mulighet til å kjenne kroppen, øve på spontane bevegelser og gradvis utvikle mer kroppskontroll.
  • Tid ansikt til ansikt
    Prat, stille sang og ansiktsmimikk fra en trygg voksen er den beste underholdningen for en nyfødt baby. Sørg for at avstanden ikke er mer enn 20–30 cm.
  • Varier sider og stillinger
    Varier gjerne hvilken arm babyen bæres på, hvilken side det snakkes og lekes fra, og hvilken vei hodet vender når babyen ligger våken. Ved amming bytter man naturlig mellom brystene, og ved flaske kan man også variere side. Når babyen sover, skal han/hun fortsatt legges på ryggen.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • virker stiv, er vanskelig å bøye sammen eller ofte buer kroppen bakover i en «flitsbue».
  • bruker den ene armen eller det ene beinet tydelig mindre enn den andre siden eller har en skjev mororefleks.
  • konsekvent holder hodet på skrå eller nesten alltid vender hodet til samme side.
  • har en tydelig skjev eller uvanlig hodeform, særlig hvis skjevheten ikke gradvis blir mindre, eller hvis den blir mer uttalt.
  • har vedvarende vanskelig for å få tak, suge effektivt eller danne vakuum ved bryst eller flaske.
  • gråter veldig høyfrekvent og skingrende, virker som han/hun har vondt, eller er uvanlig vanskelig å vekke.
  • ikke reagerer på høye lyder.
  • ikke reagerer på sterkt lys eller slett ikke ser ut til å kunne rette blikket kort mot et ansikt på nært hold.
baby milepæle - måned 1

Måned 2

I løpet av måned 2 begynner babyen for alvor å våkne opp til verden. De våkne periodene blir lengre, og kroppen folder seg etter hvert mer ut fra den sammenkrøllede stillingen den hadde som helt nyfødt. Det første ordentlige smilet kommer ofte denne måneden, og babyen begynner så smått å få mer kontroll over hodet og bruke kroppen mer fritt. De spontane bevegelsene blir gradvis mer flytende, og babyen blir mer interessert i ansikter, stemmer og det som skjer rundt seg.

I løpet av måned 2 (fra 1 til 2 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 2

Grovmotoriske milepæler
  • bevege armer, bein og kropp i stadig mer flytende og varierte bevegelser.
  • bruke begge sider av kroppen og stort sett bevege høyre og venstre arm og bein omtrent like mye.
  • gradvis strekke seg mer ut etter hvert som den sammenbøyde stillingen fra den første måneden løsner.
  • løfte hodet fra underlaget i mageleie og holde det løftet en kort stund, ofte rundt 45 grader.
  • begynne å finne støtte på underarmene i mageleie. Armene er fortsatt plassert litt inn under overkroppen.
  • kunne vende hodet fritt til begge sider i ryggleie og bare kort holde det i midten.
  • sparke variert med beina i ryggleie, både med vekselvise bevegelser og med begge beina samtidig.
  • fortsatt ha de primitive refleksene fra nyfødtperioden, selv om noen gradvis begynner å avta. Blant annet blir gangrefleksen vanligvis mindre tydelig.
Finmotoriske milepæler
  • begynne å åpne hendene oftere og i lengre tid av gangen.
  • fortsatt ha tydelige gripereflekser og kunne holde godt fast rundt fingeren til en voksen.
  • av og til føre hendene opp mot ansiktet og munnen og suge på dem.
  • begynne å ha mer kontakt mellom hendene og omgivelsene, for eksempel ved å stryke borti klærne sine eller underlaget med fingrene.
Sanser, kontakt og språk
  • begynne å smile som reaksjon på ansikter, stemmer og smil. Det første sosiale smilet kommer ofte når babyen er rundt 6–8 uker.
  • holde øyekontakt lenger og fortsatt være spesielt interessert i ansikter og tydelige kontraster.
  • begynne å følge et ansikt eller en leke med øynene når det beveger seg langsomt fra side til side.
  • virke glad eller mer oppmerksom.
  • begynne å lage små, myke vokallyder og andre lyder enn gråt.
  • begynne å reagere på små «samtaler», der en voksen snakker, tar en pause og gir rom for babyens egne lyder og ansiktsuttrykk.
  • ofte kunne finne ro ved en kjent stemme, tett kroppskontakt eller ved å bli tatt opp.
Ideer til aktiviteter
  • Magetid på gulvet
    Mange korte stunder på magen i løpet av dagen er med på å styrke musklene i nakke, rygg, mage og skuldre og forbereder kroppen på de kommende motoriske milepælene. Magetid kan nå i større grad foregå på et fast underlag på gulvet, gjerne med en voksen i øyehøyde. Hjelp eventuelt babyen med å plassere armene foran kroppen, slik at det blir lettere å finne støtte på underarmene. Magetid skal alltid foregå når babyen er våken og under tilsyn.
  • Små samtaler
    Ha små «samtaler» med babyen, der du snakker, smiler og lager morsomme ansiktsuttrykk. Ta små pauser, slik at babyen får mulighet til å svare med et smil, en lyd eller en bevegelse. Prøv også gjerne å stikke tungen sakte ut og se om babyen reagerer. De små samtalene og den gjensidige kontakten er med på å støtte den tidlige sosiale og språklige utviklingen.
  • Følg noe med øynene
    Bruk et ansikt eller en leke med tydelige kontraster på cirka 20–30 cm avstand. Beveg det sakte fra den ene siden til den andre, og gi babyen god tid til å følge med. Når babyen følger med både med øynene og ved å vende hodet, stimuleres samarbeidet mellom synet og nakkens bevegelser. Husk å gi babyen mulighet til å se og vende hodet til begge sider.
  • Fri bevegelse på gulvet
    Gi babyen god tid på ryggen på et fast, trygt underlag der armer og bein kan beveges helt fritt. Her kan babyen sparke, strekke seg, bevege armene og gradvis få mer kontroll over kroppen. Varier mellom ryggleie, magetid og ulike stillinger i armene dine i løpet av de våkne periodene.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ikke reagerer på høye lyder eller slett ikke ser ut til å kunne rette blikket mot eller følge ansikter og gjenstander på nært hold.
  • ikke prøver å løfte hodet fra underlaget i mageleie eller har uttalte vansker med å være på magen, selv om stillingen tilpasses og øves i korte perioder.
  • virker uvanlig slapp eller stiv i kroppen eller generelt beveger seg svært lite.
  • ofte spenner seg kraftig bakover i en «flitsbue» eller konsekvent bøyer kroppen til samme side i en tydelig «bananform».
  • bruker den ene armen eller det ene beinet tydelig mindre enn den andre siden.
  • holder hodet på skrå eller nesten alltid vender hodet til samme side, også når han/hun sover.
  • har begynt å utvikle et flatt eller skjevt bakhode.
  • har en veldig skingrende eller uvanlig gråt, virker som han/hun har vondt, eller er vanskelig å trøste.
baby milepæle - måned 2

Det er viktig å søke hjelp hvis du over lengre tid føler deg overveldet, trist eller har vanskelig for å finne gleden i hverdagen. Det kan være tøft å bli mor eller far, også når babyen utvikler seg helt normalt. Kanskje er søvnen vanskelig, og kanskje krever babyen hele tiden din tid og ditt overskudd.

Snakk med partneren din, en venn eller en annen du er trygg på, om hvordan du har det. Og ta gjerne kontakt med helsestasjonen eller fastlegen din, særlig hvis de vanskelige følelsene vedvarer eller fyller mer og mer. Det finnes hjelp å få, og du trenger ikke stå alene med det. ❤️

Måned 3

I løpet av måned 3 begynner babyen for alvor å oppdage hendene sine og øver seg på å føre dem sammen foran kroppen og opp til munnen. Hodekontrollen blir bedre, og babyen får etter hvert mer styrke og stabilitet i kroppen. Kontakten blir også mer levende, med mange smil, små lyder og en stadig større lyst til å kommunisere og følge med på verden rundt seg.

I løpet av måned 3 (fra 2 til 3 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 3

Grovmotoriske milepæler
  • kunne holde hodet i midten i ryggleie i lengre tid av gangen og vende det fritt til begge sider, slik at kinnet når ned til underlaget.
  • løfte hodet til rundt 60–90 grader i mageleie en kort stund og vende det til begge sider.
  • begynne å støtte seg mer aktivt på underarmene i mageleie, der albuene gradvis kommer lenger frem.
  • begynne å flytte vekten litt fra den ene underarmen til den andre når han/hun vender hodet i mageleie.
  • kunne holde bekkenet og lårene nede mot underlaget.
  • begynne å løfte beina kort fra underlaget i ryggleie etter hvert som magemusklene blir sterkere.
  • kunne holde hodet mer stødig i oppreist stilling i korte perioder, selv om det fortsatt kan vippe og trenge litt støtte.
  • bruke begge sider av kroppen omtrent like mye og bevege armer og bein i stadig mer varierte og koordinerte bevegelser.
  • ha gradvis avtagende primitive reflekser. Blant annet har gangrefleksen ofte blitt svært svak eller er ikke lenger tydelig.
Finmotoriske milepæler
  • ha hendene mer åpne enn tidligere og i økende grad kunne bevege fingrene fritt.
  • begynne å samle hendene midt foran kroppen og undersøke dem ved å la dem berøre hverandre.
  • føre hendene til munnen og suge på dem.
  • begynne å strekke armene frem mot eller slå etter leker som henger tett ved kroppen, selv om bevegelsene ennå ikke er særlig presise.
  • begynne å kunne holde kort fast i en lett rangle som blir lagt i hånden.
Sanser, kontakt og språk
  • følge et ansikt eller en leke med øynene når det beveger seg langsomt til begge sider.
  • begynne å oppdage sine egne hender og se interessert på dem.
  • reagere på lyder og stemmer og begynne å rette blikket eller vende hodet mot dem.
  • smile sosialt og holde øyekontakt i lengre tid av gangen.
  • reagere på kontakt med hele kroppen, for eksempel ved å sparke med beina, vifte med armene og smile.
  • pludre mer aktivt med myke vokallyder som «aah» og «ooh» og begynne å svare med lyder.
  • reagere på og begynne å etterligne noen av ansiktsuttrykkene som brukes i kontakten med en voksen.
Ideer til aktiviteter
  • Sidelengs bærestilling
    Prøv å bære babyen litt vinklet til siden, med ryggen inn mot magen din og blikket utover. Når kroppen heller litt til siden, må musklene på siden av halsen og kroppen arbeide for å holde hodet i midten. Det er en god måte å stimulere den aktive hodekontrollen på og styrke kroppen frem mot de kommende motoriske milepælene. Sørg for å støtte babyen godt rundt kroppen og ved behov rundt hodet, og husk å bytte mellom høyre og venstre side.
  • Aktivitetsstativ
    Denne måneden begynner babyen å bli mer interessert i leker som henger foran kroppen, og vil etter hvert prøve å slå etter dem med hendene. Heng gjerne lekene litt lavt, omtrent i høyde med brystet og hendene, slik at babyen har mulighet til å få kontakt med dem. Det stimulerer både øye-hånd-koordinasjonen og evnen til å føre armene frem og inn foran kroppen.
  • Magetid og aktiv støtte på underarmene
    Fortsett med masse magetid fordelt over dagen. Ha gjerne litt magetid i hver våkenperiode. Hjelp gjerne babyen med å plassere armene, slik at det blir lettere å finne støtte og løfte overkroppen og dermed hodet opp mot tyngdekraften. Bruk ditt eget ansikt eller en spennende leke for å motivere babyen til å se opp og vende hodet til begge sider. Det er med på å styrke nakke, rygg, skuldre og stabiliteten rundt kroppen.
  • Tumlelek
    Lek gjerne ulike koselige tumleleker når babyen er glad og våken. Det kan for eksempel være å vugge babyen forsiktig fra side til side, snu deg langsomt rundt med babyen i armene eller leke med ulike stillinger der babyen kjenner tyngdekraften virke på kroppen fra nye retninger. Sørg for god støtte til hode og nakke, og følg alltid babyens signaler. Det skal være godt og trygt å tumle, og det skal være rom for små pauser underveis.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ikke smiler som reaksjon på kontakt, eller bare svært sjelden søker øyekontakt.
  • ikke følger ansikter eller gjenstander med øynene i det hele tatt.
  • ikke reagerer på lyder eller kjente stemmer.
  • har vanskelig for å løfte hodet eller finne støtte på underarmene i mageleie, eller har vedvarende store vansker med magetid til tross for tilpasning og øving.
  • ofte løfter bekkenet og lårene tydelig fra underlaget i mageleie og har vanskelig for å finne støtte på underarmene.
  • ofte spenner seg kraftig bakover i en «flitsbue» eller konsekvent bøyer kroppen til samme side i en tydelig «bananform».
  • holder hodet på skrå eller ikke kan vende hodet fritt til begge sider.
  • har begynt å utvikle et skjevt bakhode. Det ses best ovenfra, der bakhodet kan være flatere på den ene siden, og ørene eventuelt kan være forskjøvet i forhold til hverandre.
  • har begynt å utvikle et flatt bakhode i midten. Det ses blant annet fra siden, der bakhodet kan være mindre avrundet, og ovenfra, der hodet kan virke bredere.
  • fortsatt har hendene knyttet det meste av tiden og bare sjelden åpner dem.
  • bruker den ene armen eller det ene beinet tydelig mindre enn den andre siden.
  • gråter uvanlig mye, ofte virker som om han/hun har vondt, eller er vanskelig å trøste.
baby milepæle - måned 3

Måned 4

I løpet av måned 4 får babyen bedre hodekontroll i oppreist stilling. Bevegelsene blir mer kontrollerte og symmetriske, hendene møtes midt foran kroppen, og mange babyer begynner å øve seg på å rulle over på siden fra ryggleie. Kontakten blir også mer lekende, og den første klukklatteren og de små pludresamtalene gjør samværet ekstra koselig.

I løpet av måned 4 (fra 3 til 4 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 4

Grovmotoriske milepæler
  • holde hodet stabilt i oppreist stilling uten å trenge konstant støtte.
  • begynne å trekke haken lett inn mot brystet for å se ned på seg selv i ryggleie.
  • løfte hodet til rundt 90 grader i mageleie og holde det løftet lenger om gangen.
  • støtte seg aktivt på underarmene i mageleie med albuene omtrent på linje med skuldrene eller litt foran, slik at hodet og den øverste delen av brystkassen løftes fra underlaget.
  • begynne å flytte vekten fra den ene underarmen til den andre i mageleie og eksperimentere med å føre den frie armen frem mot leker.
  • løfte beina fra underlaget i ryggleie og begynne å føre hendene ned mot lårene.
  • sparke kraftig og variert med beina, både vekselvis og med begge beina samtidig.
  • begynne å rulle over på siden fra ryggleie, for eksempel når noe spennende fanger oppmerksomheten.
  • kortvarig kunne strekke beina og ha kontakt med underlaget med føttene når han/hun holdes med støtte i oppreist stilling.
  • bevege kroppen fritt og variert og i det store og hele bruke høyre og venstre side omtrent like mye.
Finmotoriske milepæler
  • ha hendene åpne det meste av tiden.
  • samle hendene midt foran kroppen og se på og leke med fingrene sine.
  • begynne å føre armene mer målrettet frem mot leker og prøve å slå etter eller få tak i dem.
  • holde fast i en leke som blir lagt i hånden, og bevege den, for eksempel ved å riste en lett rangle.
  • føre hendene til munnen og begynne å utforske leker med munn, lepper og tunge.
Sanser, kontakt og språk
  • smile av seg selv for å få kontakt og oppmerksomhet.
  • begynne å klukke og le når det skjer noe morsomt.
  • bruke blikket, bevegelsene og små lyder for å få og holde på oppmerksomheten.
  • ha små «pludresamtaler» og svare med lyder når noen snakker. Lydene er fortsatt mest myke vokallyder som «aah», «ooh» og «eh», men kan etter hvert også inneholde mer varierte lyder.
  • vende hodet mot en kjent stemme.
  • se farger og gjenstander på lengre avstand tydeligere enn før. Babyen kan nå også få øye på ting lenger borte i rommet.
  • se på hendene sine med stor interesse og følge bevegelsene deres med øynene.
  • åpne munnen forventningsfullt når han/hun ser brystet eller flasken.
  • begynne å utforske ulike materialer og overflater mer aktivt ved å ta på dem og føre ting til munnen.
  • begynne å oppdage sammenhengen mellom sine egne bevegelser og det som skjer som følge av dem, for eksempel at en rangle lager lyd når den beveges.
Ideer til aktiviteter
  • Rullelek
    Legg babyen på ryggen på et litt mykt underlag, for eksempel en madrass på gulvet. Hjelp babyen med å rulle over på siden ved å legge hånden på siden av hoften og sakte føre bekkenet i ønsket retning. Bruk gjerne ansiktet ditt eller en spennende leke for å lokke blikket til babyen litt nedover til siden. Jo mindre hjelp, jo bedre. Ta deg god tid underveis, slik at babyen får mulighet til å aktivere musklene selv og være med i bevegelsen. Husk å øve til begge sider.
  • Se til sidene i mageleie
    Når babyen ligger på magen med støtte på underarmene, er det veldig bra i denne alderen å motivere ham/henne til å vende hodet forbi midtlinjen, både til høyre og venstre. Bruk også her ansiktet ditt eller en leke som sakte beveges ut til først den ene og så den andre siden. Gi babyen god tid til å følge med. Når hodet vendes, endres vektfordelingen mellom armene, og musklene rundt skuldrene og overkroppen må jobbe for å stabilisere bevegelsen. Det er en viktig begynnelse på den vektforskyvningen babyen senere trenger for å dreie seg rundt på magen og komme seg fremover.
  • Leke med hendene
    Legg babyen på ryggen under et aktivitetsstativ med leker som henger i høyde med magen, men nær nok til at hendene kan nå dem og få kontakt med dem. Babyen vil etter hvert begynne å slå etter, strekke seg ut og prøve å gripe tak. Bruk gjerne ulike lette rangler og andre ting som er lette å holde rundt og trygge å utforske med munnen. Det stimulerer samspillet mellom syn, følesans og bevegelsene i hendene.
  • Tumlelek
    Lek gjerne ulike koselige tumleleker når babyen er glad og våken. Dans for eksempel stille og rolig rundt med babyen i armene, gyng forsiktig fra side til side og frem og tilbake, eller lek med å vippe kroppen i ulike retninger mens du holder babyen trygt. De varierte bevegelsene stimulerer balansesansen og gir babyen nye erfaringer med kroppens stilling og bevegelse. Sørg for god støtte rundt kroppen og ved behov rundt hodet og nakken, og følg alltid signalene til babyen. Det skal være godt og trygt å tumle.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ikke smiler, eller ennå ikke lager små pludrelyder.
  • ikke kan holde hodet noenlunde stabilt i oppreist stilling.
  • har vanskelig for å løfte hodet og finne støtte på underarmene i mageleie, eller har vedvarende store vansker med magetid til tross for tilpasning og øving.
  • ofte gjør «flyveren» i mageleie, på en måte som virker ufrivillig og som babyen har vanskelig for å komme ut av. Flyveren er når armene og eventuelt beina løftes fra underlaget og babyen har vanskelig for å finne støtte på underarmene.
  • sjelden løfter eller beveger beina aktivt i ryggleie.
  • ikke fører hendene opp mot munnen.
  • ofte spenner seg kraftig bakover i en «flitsbue» eller konsekvent bøyer kroppen til samme side i en tydelig «bananform».
  • holder hodet vedvarende på skrå i ulike stillinger eller har vanskelig for å vende hodet fritt til begge sider.
  • nesten alltid vender hodet til samme side når han/hun sover og leker.
  • har begynt å utvikle et skjevt bakhode. Det ses best ovenfra, der bakhodet kan være flatere på den ene siden, og ørene eventuelt kan være forskjøvet i forhold til hverandre.
  • har begynt å utvikle et flatt bakhode i midten. Det ses blant annet fra siden, der bakhodet er mindre avrundet, og ovenfra, der hodet kan virke bredere.
  • bruker den ene armen eller det ene beinet tydelig mindre enn den andre siden, eller virker tydelig stivere i den ene siden av kroppen.
  • mister motoriske, sosiale eller kommunikative ferdigheter som han/hun har hatt tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 4

Måned 5

I løpet av måned 5 blir kroppen sterkere og mer bevegelig, og mange babyer begynner å øve seg på å rulle fra rygg til mage. Hendene griper nå sikrere, babyen oppdager føttene sine, og leker blir utforsket med både hender og munn. Babyen blir også mer aktiv i kontakten, ler høyt og viser stor nysgjerrighet for det som skjer rundt seg.

I løpet av måned 5 (fra 4 til 5 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 5

Grovmotoriske milepæler
  • støtte seg sikkert på underarmene i mageleie og begynne å skyve seg høyere opp ved kortvarig å strekke armene og støtte seg på hendene.
  • begynne å flytte vekten over på den ene underarmen i mageleie, slik at den andre armen blir fri og kan strekkes frem mot leker.
  • vende hodet og overkroppen aktivt til begge sider i mageleie når noe spennende fanger oppmerksomheten.
  • rulle fra rygg til side og begynne å rulle helt rundt fra rygg til mage.
  • løfte beina høyt i ryggleie og ta tak rundt knærne og leggene. Noen babyer begynner også å få tak i føttene og føre dem opp mot munnen.
  • holde hodet stabilt i oppreist stilling, også når kroppen beveges forsiktig.
  • kunne vende hodet fritt til begge sider, også når han/hun sitter med støtte på fanget til en voksen.
  • bevege kroppen variert og symmetrisk med begynnende rotasjon mellom overkroppen og underkroppen.
Finmotoriske milepæler
  • strekke seg mer målrettet etter leker og gripe tak med hele hånden.
  • holde leker med begge hendene og føre dem til munnen for å utforske dem.
  • begynne å bruke begge hendene sammen om en leke og kanskje eksperimentere med å flytte den fra den ene hånden til den andre.
  • riste, banke og vri på leker i hendene for å utforske dem.
  • gradvis bli mer presis i samspillet mellom synet og bevegelsene i hendene.
Sanser, kontakt og språk
  • lage nye og mer varierte lyder, for eksempel høye hvin, små skrik og de første «prompelydene» med leppene.
  • vise glede, frustrasjon og ubehag tydelig gjennom ansiktsuttrykk, lyder og bevegelser med kroppen.
  • reagere på kjente stemmer og fortsette å følge med når noen snakker.
  • vende hodet mot lyder og stemmer.
  • følge gjenstander med øynene i ulike retninger og oppdage stadig flere detaljer i omgivelsene.
  • begynne å skille tydeligere mellom kjente og mindre kjente ansikter og kanskje trenge litt tid til å bli trygg på nye mennesker.
  • vise stor nysgjerrighet for leker og andre ting som kan utforskes med hender og munn.
  • le, smile og delta aktivt i små pludresamtaler med en voksen.
Ideer til aktiviteter
  • Rullelek fra rygg til mage
    Legg babyen på ryggen på et behagelig underlag som ikke er for hardt. Hjelp så babyen med å rulle over på siden ved å føre bekkenet helt sakte i ønsket retning. Bruk gjerne ansiktet ditt eller en spennende leke for å lokke blikket til babyen litt nedover til siden. Jo mer interessert babyen er i leken, jo større er sjansen for at han/hun klarer å rulle helt rundt. Når babyen ligger på siden, er det lurt å ta en liten pause i hjelpen, slik at babyen får mulighet til å jobbe videre med bevegelsen selv. Jo mindre hjelp, jo bedre. Ta deg god tid, slik at babyen får mulighet til å aktivere musklene selv. Husk å øve til begge sider.
  • Strekke seg etter leker i mageleie
    Når babyen ligger på magen og støtter seg på underarmene, kan du legge en spennende leke litt foran og ut til den ene siden. Det motiverer babyen til å flytte vekten over på den motsatte underarmen og strekke seg ut med den frie hånden.
  • Rolig trykkmassasje
    Prøv å gi babyen rolige, milde og faste trykk med hendene rundt armer, bein og kropp. Det gir både berøringssansen og muskel- og leddsansen ulike sanseinntrykk som mange babyer synes er deilige. Trykkmassasjen kan gjøres både med og uten klær på. Tilpass styrken på trykkene etter reaksjonene til babyen, og unngå trykk på halsen.
  • Ut i naturen
    Babyen begynner nå å kunne se lenger og få med seg mer av verden rundt seg, så kom dere gjerne ut og opplev den sammen. Å ligge og se opp på blader som vaier i vinden, kjenne gresset mellom fingrene eller lytte til fuglene kan være både deilig regulerende og veldig spennende i denne alderen. La for eksempel babyen ligge på et teppe på bakken, der det er mulighet for både fri bevegelse og sanseopplevelser.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ikke bruker ansiktsuttrykk, sjelden smiler eller ler og ikke lager pludrelyder.
  • ikke reagerer på lyder eller kjente stemmer.
  • ennå ikke viser tegn til å ville vri kroppen over på siden eller prøve å rulle, særlig hvis bevegelsene samtidig virker begrensede eller bare skjer til den ene siden.
  • har vanskelig for å holde hodet stabilt mot tyngdekraften, både i mageleie og i oppreist stilling.
  • har vanskelig for å støtte seg på underarmene i mageleie, eller fortsatt har store vansker med magetid til tross for tilpasning og øving.
  • ikke strekker seg etter leker eller tydelig foretrekker å bruke bare den ene hånden.
  • virker uvanlig passiv, beveger armer og bein svært lite eller sjelden viser interesse for å utforske ting og delta i kontakten med andre.
  • virker veldig stiv i kroppen eller uvanlig «slapp» (lav muskelspenning).
  • ofte spenner seg kraftig bakover i en «flitsbue» eller konsekvent bøyer kroppen til samme side i en tydelig «bananform».
  • holder hodet vedvarende på skrå til den ene siden.
  • ikke kan vende hodet fritt til begge sider.
  • nesten alltid vender hodet til samme side, både når han/hun sover og leker.
  • har begynt å utvikle et skjevt bakhode. Det ses best ovenfra, der bakhodet kan være flatere på den ene siden, og ørene eventuelt kan være forskjøvet i forhold til hverandre.
  • har begynt å utvikle et flatt bakhode i midten. Det ses blant annet fra siden, der bakhodet er mindre avrundet, og ovenfra, der hodet kan virke bredere.
  • bruker den ene armen eller det ene beinet tydelig mindre enn den andre siden.
  • har mistet motoriske eller sosiale ferdigheter som han/hun har hatt tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 5

Måned 6

I løpet av måned 6 blir babyen mer aktiv og nysgjerrig på verden rundt seg. De små hendene griper nå sikrere etter leker, og alt blir snudd, ristet og utforsket med munnen. Kroppen blir sterkere, og mange babyer er nå godt i gang med å rulle og begynner kanskje å eksperimentere med å flytte seg litt rundt på gulvet.

I løpet av måned 6 (fra 5 til 6 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 6

Grovmotoriske milepæler
  • rulle fra rygg og mage til begge sider.
  • skyve seg opp på strake armer med åpne hender i mageleie, slik at brystkassen løftes fri fra underlaget.
  • flytte vekten over på den ene armen i mageleie og strekke seg etter leker med den andre.
  • begynne å dreie seg rundt på magen (pivotering) ved hjelp av armene og beina.
  • begynne å eksperimentere med å flytte seg på gulvet, for eksempel ved å rulle eller skyve seg litt bakover på magen.
  • ta tak i føttene sine i ryggleie og kanskje føre tærne opp til munnen.
  • begynne å øve seg på å holde balansen sittende i høystol.
  • holde hodet stabilt og bevege det fritt i ulike stillinger.
Finmotoriske milepæler
  • strekke seg målrettet etter leker med én eller begge hendene og gripe med hele hånden.
  • flytte leker fra den ene hånden til den andre for å utforske dem.
  • holde leker i begge hendene og utforske dem ved å snu, vri, riste og banke med dem.
  • begynne å slippe leker mer bevisst og oppdage hva som skjer når de faller ned.
  • føre leker til munnen og aktivt utforske dem med lepper og tunge.
Sanser, kontakt og språk
  • kjenne igjen sine nærmeste og vise tydelig glede når de kommer.
  • løfte armene eller bevege kroppen forventningsfullt når han/hun vil bli tatt opp.
  • pludre aktivt med mer varierte lyder som hvin, prompelyder med leppene og de første konsonantlydene som «ba», «ma» og «da».
  • bytte på å lage lyder sammen med en voksen i små pludresamtaler.
  • reagere på ansiktsuttrykk og tonefall hos andre og selv vise ulike følelser gjennom mimikk, lyder og kroppsbevegelser.
  • følge gjenstander med øynene i ulike retninger og interessere seg for ting som er lenger unna.
  • kjenne forskjell på kjente og mindre kjente personer og kanskje trenge litt tid til å bli trygg på nye mennesker.
  • være interessert i sitt eget speilbilde og smile eller lage lyder til det.
  • være nysgjerrig på omgivelsene og aktivt prøve å få tak i ting.
Ideer til aktiviteter
  • Lek på gulvet
    Gulvet er det allerbeste stedet å være i denne alderen. Legg gjerne spennende leker på ulike steder rundt babyen, slik at kroppen må jobbe litt for å nå den neste leken. Legg noen leker nær babyen og andre like utenfor rekkevidde, slik at babyen blir motivert til å rulle, vri kroppen og flytte vekten fra den ene siden til den andre. Gi god tid til å eksperimentere med bevegelsene, og hjelp bare så mye som det er behov for.
  • Dreie seg rundt på magen
    Legg en spennende leke litt ut til siden når babyen ligger på magen. Det motiverer babyen til å vende hodet, flytte vekten over på den ene armen og prøve å dreie kroppen etter leken. Husk å leke til begge sider. De første små forsøkene på å dreie seg rundt på magen er en viktig forberedelse til senere å kunne komme seg fremover.
  • Sanse- og sanglek
    La gjerne babyen utforske ulike materialer og overflater, for eksempel en myk vaskeklut, en kjølig skje eller babyleker med ulike teksturer. Det gir nye sanseopplevelser gjennom hendene og munnen. Bruk gjerne sanger og regler med bevegelser som gjentas igjen og igjen. De kjente lydene, bevegelsene og de små pausene underveis gir babyen mulighet til å følge med, smile og pludre med.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ennå ikke viser tegn til å kunne rulle fra rygg til mage, eller bare ruller over den samme skulderen, særlig hvis andre bevegelser samtidig virker ensidige eller begrensede.
  • ikke løfter beina fra underlaget eller prøver å ta tak rundt knærne eller føttene i ryggleie.
  • ikke øver seg på å skyve seg opp på armene i mageleie.
  • ikke kan holde hodet stabilt.
  • ikke strekker seg målrettet etter leker eller tydelig foretrekker den ene hånden.
  • sjelden smiler, ler eller pludrer og bare i begrenset grad reagerer på sosial kontakt.
  • ikke reagerer på lyder eller kjente stemmer.
  • virker uvanlig passiv, beveger seg lite eller sjelden viser nysgjerrighet for å utforske omgivelsene.
  • holder hodet vedvarende på skrå, både i mageleie og i oppreist stilling.
  • virker veldig stiv i kroppen eller ofte spenner seg bakover i en flitsbuebevegelse.
  • virker uvanlig «slapp» (lav muskelspenning) og svak i musklene.
  • bruker den ene armen eller det ene beinet tydelig mindre enn den andre siden.
  • har flatt eller skjevt bakhode.
  • mister motoriske, sosiale eller kommunikative ferdigheter som han/hun har hatt tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 6

Det er viktig å søke hjelp hvis du over lengre tid føler deg overveldet eller trist, eller har vanskelig for å finne gleden i hverdagen. Det kan være tøft å bli mor eller far, også selv om babyen utvikler seg helt normalt. Kanskje er det vanskelig med søvnen, og kanskje krever babyen hele tiden din tid og ditt overskudd.

Snakk med partneren din, en venn eller en annen du er trygg på, om hvordan du har det. Og ta gjerne kontakt med helsestasjonen eller fastlegen din, særlig hvis de vonde følelsene varer ved eller fyller mer og mer. Det finnes hjelp å få, og du trenger ikke stå alene med det. ❤️

Måned 7

I løpet av måned 7 blir gulvet for alvor lekeplassen til babyen. Babyen begynner nå å bevege seg mer rundt ved å dreie seg, rulle og skyve seg bakover, og mange begynner også å gjøre de første små krypebevegelsene fremover på magen. Hendene blir stadig mer aktive, og babyen er nysgjerrig på alt som kan utforskes og lekes med.

I løpet av måned 7 (fra 6 til 7 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 7

Grovmotoriske milepæler
  • rulle mellom rygg og mage og bli tryggere i bevegelsen til begge sider.
  • dreie seg rundt på magen (pivotering) ved å flytte vekten fra den ene armen til den andre og bruke armer og bein til å dreie kroppen rundt.
  • flytte seg rundt på gulvet ved å rulle, dreie seg og skyve seg bakover på magen.
  • begynne å krype fremover på magen ved å trekke med armene og skyve fra med beina. De første krypebevegelsene kan fortsatt være litt ukoordinerte.
  • støtte seg sikkert på strake armer i mageleie.
  • begynne å løfte magen fra underlaget og kanskje kortvarig komme opp på hender og knær.
  • sitte mer stabilt i høystol og ikke lenger trenge støtte i form av puter i stolen.
Finmotoriske milepæler
  • strekke seg målrettet etter leker og gripe sikkert med én eller begge hendene.
  • bruke fingrene mer selvstendig, blant annet ved å begynne å dra mindre gjenstander inn i hånden med et helhåndsgrep.
  • flytte leker sikkert fra den ene hånden til den andre.
  • begynne å slippe leker med vilje og oppdage hva som skjer når de faller ned.
  • utforske maten med fingrene og selv føre myke, passende biter mat til munnen.
  • begynne å banke leker mot underlaget eller slå to gjenstander mot hverandre.
Sanser, kontakt og språk
  • pludre med ulike stavelser som «ba», «da» og «ma» og begynne å sette dem sammen i små rekker som «bababa» og «dadada».
  • variere tonehøyde og lydstyrke, slik at pludringen etter hvert begynner å minne mer om ekte tale.
  • reagere på navnet sitt, for eksempel ved å se opp eller vende hodet mot den som roper på ham/henne.
  • begynne å kjenne igjen enkelte ord og uttrykk som ofte brukes i de samme situasjonene i hverdagen.
  • være glad i titt-tei og andre leker med gjentakelser og begynne å vise forventning om hva som kommer etterpå.
  • se etter ting som faller ned eller forsvinner ut av syne.
  • uttrykke ulike følelser gjennom mimikk, lyder og kroppsspråk og reagere på ansiktsuttrykk og tonefall hos andre.
  • tydelig kjenne igjen sine nærmeste og kanskje begynne å bli mer tilbakeholden overfor fremmede eller reagere når en av foreldrene går.
Ideer til aktiviteter
  • Krypelek
    Prøv å legge en spennende leke like utenfor rekkevidde for babyen når han/hun ligger på magen. Det motiverer babyen til å strekke seg frem, flytte vekten fra side til side og prøve å komme nærmere leken. Gi babyen god tid til å jobbe med bevegelsen selv, og la gjerne leken komme innenfor rekkevidde etter en stund, slik at det fortsatt er morsomt.
  • Dreie seg rundt på magen
    Legg leker litt ut til siden, slik at babyen får lyst til å dreie seg rundt på magen for å nå dem. Når babyen flytter vekten over på den ene armen og bruker den andre til å strekke seg etter leken, jobber musklene i skuldrene, ryggen og magen med å stabilisere og dreie kroppen. Husk å øve til begge sider. Å dreie seg rundt på magen er en god forberedelse til senere å kunne krype og krabbe.
  • Titt-tei og gjemmelek
    Titt-tei (eller «borte-borte-titt-tei») er en herlig lek i denne alderen. Gjem ansiktet bak hendene eller et lite tørkle, og kom frem igjen med et smil. Prøv også å gjemme en spennende leke delvis under en klut, slik at babyen kan prøve å finne den. Lekene stimulerer oppmerksomhet, forventning og den begynnende forståelsen av at ting og mennesker fortsatt finnes selv om de en kort stund er ute av syne.
  • Fingrene i maten
    La gjerne babyen ta på, grise med og utforske maten sin med både fingre og munn. Det gir masse gode sanseopplevelser og er samtidig god øving for bevegelsene i hendene og fingrene. La gjerne babyen prøve å føre myk, trygg mat til munnen selv når de motoriske ferdighetene er klare for det. Sørg selvfølgelig for at maten har en konsistens og størrelse som passer til utviklingen til babyen, og at babyen sitter stabilt og oppreist under måltidet og alltid er under tilsyn.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • sjelden søker eller holder øyekontakt og bare i begrenset grad reagerer på sosial kontakt.
  • ikke pludrer, eller ikke reagerer på lyder og kjente stemmer.
  • ennå ikke viser tegn til å kunne rulle mellom rygg og mage, eller konsekvent bare ruller over den samme skulderen.
  • har vanskelig for å løfte overkroppen og støtte seg på armene i mageleie.
  • ikke begynner å eksperimentere med å dreie kroppen og flytte vekten fra side til side i mageleie.
  • virker uvanlig passiv, beveger seg lite eller sjelden viser nysgjerrighet for å utforske leker og omgivelser.
  • har vanskelig for å holde hodet og overkroppen stabilt, selv når han/hun sitter med god støtte.
  • fortsatt har hendene knyttet det meste av tiden, eller nesten alltid holder tommelen inne i hånden.
  • tydelig foretrekker den ene hånden, eller bruker den ene armen eller det ene beinet vesentlig mindre enn den andre siden.
  • konsekvent bruker kroppen svært asymmetrisk i forsøkene på å flytte seg, for eksempel ved nesten bare å trekke med den ene armen eller skyve med det ene beinet.
  • holder hodet vedvarende på skrå eller har vanskelig for å dreie det fritt til begge sider.
  • har et flatt eller skjevt bakhode.
  • mister motoriske, sosiale eller kommunikative ferdigheter som han/hun har hatt tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 7

Måned 8

I løpet av måned 8 blir babyen for alvor mobil. Mange babyer kryper nå fremover på magen, og flere begynner å komme seg opp på hender og knær og rokke frem og tilbake som forberedelse til krabbing. Babyen vil gjerne være med på alt og elsker små sosiale leker som bake kake søte og titt-tei. Samtidig begynner mange babyer å reagere tydeligere på forskjellen mellom kjente og fremmede mennesker og kan bli lei seg når mamma eller pappa går.

I løpet av måned 8 (fra 7 til 8 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 8

Grovmotoriske milepæler
  • rulle sikkert mellom rygg og mage og dreie seg rundt på magen (pivotering) til begge sider.
  • krype fremover på magen ved å bruke både armer og bein i et koordinert kryssmønster.
  • begynne å krype over små hindringer, for eksempel beina til en voksen eller en sofapute på gulvet.
  • komme seg opp på hender og knær og begynne å rokke frem og tilbake. Noen babyer gjør nå også de første krabbebevegelsene på alle fire.
  • sitte uten støtte og kunne vri overkroppen og strekke seg ut til sidene for å nå leker. Den beste motoriske leken skjer likevel fortsatt i bevegelse på gulvet.
  • begynne å øve seg på å komme seg opp i sittende selv fra mageleie eller krabbestilling og tilbake igjen.
  • begynne å eksperimentere med å trekke seg opp til stående ved en voksen eller et stødig møbel.
  • kunne bære vekt på beina når han/hun holdes med støtte i stående stilling.
  • bli mer aktiv i å skifte stilling og i større grad selv velge hvordan kroppen skal bevege seg.
Finmotoriske milepæler
  • gripe sikkert rundt leker med hele hånden og bruke tommelen og de andre fingrene mer selvstendig.
  • bruke fingrene til å dra mindre gjenstander inn i hånden i et helhåndsgrep.
  • flytte leker sikkert fra den ene hånden til den andre, også når han/hun samtidig er opptatt av noe annet.
  • banke to gjenstander mot hverandre og utforske hvilke lyder de lager.
  • slippe gjenstander mer bevisst og være interessert i hva som skjer når de faller ned.
  • begynne å bruke tommelen og pekefingeren mer presist, som en forberedelse til det egentlige pinsettgrepet.
  • selv føre passende, myke biter mat til munnen og bli flinkere til å bearbeide maten med tunge og kjever.
Sanser, kontakt og språk
  • være glad i sosiale leker som bake kake søte, sanger med bevegelser og titt-tei, og begynne å herme etter noen av bevegelsene.
  • tydelig kjenne igjen sine nærmeste og kanskje være mer tilbakeholden eller sjenert overfor nye mennesker.
  • begynne å reagere når en av foreldrene går, og i perioder vise særlig tilknytning til en bestemt voksen.
  • pludre i lengre rekker av stavelser som «mamama», «bababa» og «dadada».
  • prøve å herme etter lyder og variere både tonehøyde og lydstyrke, slik at pludringen minner mer og mer om ekte tale.
  • bruke lyder, mimikk og bevegelser for å få oppmerksomhet og kontakt.
  • reagere på navnet sitt når noen roper på ham/henne.
  • begynne å forstå enkelte kjente ord og uttrykk som ofte brukes i hverdagen, for eksempel «hei», «mat» og «nei».
  • begynne å interessere seg for det en voksen peker på eller viser frem.
  • følge gjenstander med øynene, også på lengre avstand, og være veldig interessert i mennesker og ting som beveger seg rundt i rommet.
Ideer til aktiviteter
  • Kilometervis med kryping
    Kryping er den beste treningen for hele kroppen akkurat nå. En liten hinderløype av puter, dyner og voksenbein gjør det morsomt å komme seg fremover og gir babyen mulighet til å øve seg på å kravle opp og ned. Det er lurt å la babyen leke på magen på gulvet og vente med å sette ham/henne opp i sittende for å leke til han/hun kommer seg opp dit selv.
  • Bøker med bilder
    Små bildebøker med ett bilde på hver side er perfekte å se i sammen. Når den voksne peker på bildene og sier hva de forestiller, lærer babyen både ord og å følge en finger som peker.
  • Sanger med bevegelser og sosiale leker
    Bake kake søte, «Hjula på bussen» og andre sanger med bevegelser gir babyen lyst til å herme etter bevegelser og lyder. Gjentakelser er nøkkelen, og babyen kjeder seg sjelden, selv om det er tiende gang. Les for babyen din. Bruk mange ord.
  • Kilometervis med kryping (krabbing)
  • Spill musikk og dans
  • Gjem ting og finn dem
  • Tumlelek
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ikke holder øyekontakt.
  • ikke pludrer, eller ikke reagerer på navnet sitt og på lyder.
  • ikke strekker seg etter ting, eller ikke viser interesse for å komme seg fremover.
  • virker passiv og ikke utforsker ting med nysgjerrighet.
  • ikke kryper ennå.
  • kryper ensidig, særlig hvis babyen tidligere har hatt en favorittside.
  • ikke kan sitte selv når han/hun blir satt opp.
  • ikke bærer vekt på beina når han/hun holdes oppreist.
  • bare bruker den ene hånden.
  • virker stiv i kroppen eller veldig «slapp» (lav muskelspenning).
baby milepæle - måned 8

Måned 9

I løpet av måned 9 kommer babyen seg for alvor selvstendig fremover. Mange babyer krabber nå på hender og knær, og flere begynner å trekke seg opp til stående ved møblene. Fingrene blir mer presise i arbeidet sitt, og babyen pludrer nå i vei i små søte tullesetninger. Alt blir undersøkt og pillet på, og babyen beveger seg rundt overalt i hjemmet. Så hvis det ikke har skjedd ennå, er det på tide å se over barnesikringen hjemme.

I løpet av måned 9 (fra 8 til 9 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 9

Grovmotoriske milepæler
  • krabbe på hender og knær i et koordinert kryssmønster, der motsatt arm og bein jobber sammen.
  • selv komme seg fra liggende til sittende og bevege seg mellom sittende og krabbestilling.
  • sitte stødig uten støtte og vri overkroppen for å nå leker på begge sider uten å miste balansen.
  • begynne å trekke seg opp til stående ved en voksen eller et stødig møbel.
  • kunne stå og bære sin egen vekt på beina når han/hun holder seg fast med hendene. Anklene kan fortsatt være myke og falle litt innover, og babyen kan av og til stå på tærne.
  • begynne å eksperimentere med å flytte vekten fra det ene beinet til det andre når han/hun står.
  • krabbe over små hindringer og begynne å øve seg på å komme opp på lave, stødige forhøyninger, som for eksempel en fast sofapute.
  • bli tryggere på å skifte stilling på egen hånd og bruke kroppen aktivt for å komme seg dit det skjer noe spennende.
Finmotoriske milepæler
  • begynne å plukke opp mindre gjenstander ved å bruke tommelen og pekefingeren mer presist. Det helt fine pinsettgrepet med fingertuppene er fortsatt under utvikling.
  • bruke fingrene aktivt til å plukke opp passende matbiter og føre dem til munnen selv.
  • flytte leker sikkert fra den ene hånden til den andre og bruke begge hendene i lek og når han/hun spiser.
  • begynne å eksperimentere med å legge ting i en beholder og ta dem opp igjen.
  • slå to gjenstander mot hverandre og utforske de ulike lydene som oppstår.
  • slippe leker med vilje og være opptatt av hva som skjer når de faller ned.
Sanser, kontakt og språk
  • pludre i lange rekker av ulike stavelser som «mamama», «bababa» og «dadada» og variere både lydstyrke og tonehøyde, så det høres ut som små tullesetninger.
  • reagere på navnet sitt ved å se opp eller vende hodet mot den som roper på ham/henne.
  • begynne å forstå enkelte kjente ord og uttrykk fra hverdagen og kanskje stoppe opp et øyeblikk når noen sier «nei».
  • strekke armene opp og «be» om å bli tatt opp.
  • smile og le i lek han/hun kjenner godt.
  • lete etter en leke som blir gjemt, og se etter ting som faller ned og forsvinner ut av syne.
  • vise mange ulike ansiktsuttrykk, for eksempel glede, sinne, overraskelse og tristhet.
  • være mer tilbakeholden eller usikker overfor fremmede og kanskje bli lei seg når en forelder går.
  • begynne å etterligne noen av lydene, ansiktsuttrykkene og bevegelsene som andre lager.
  • utforske omgivelsene med stor nysgjerrighet og aktivt prøve å få tak i ting som ser spennende ut.
Ideer til aktiviteter
  • Kilometervis med krabbing
    Å krabbe på alle fire er en fantastisk måte å styrke hele kroppen på. Skuldre, armer, rygg, mage og hofter jobber sammen, mens babyen øver seg på å koordinere bevegelsene mellom høyre og venstre side.
    Lag gjerne små hinderløyper med faste puter, lave madrasser og en voksens bein som babyen kan krabbe over. Det gir mulighet til å øve på vektforskyvning, balanse og styrke på mange ulike måter. Etter hvert kan babyen også prøve å krabbe opp på en lav, stødig forhøyning med en voksen helt i nærheten. Det er minst like viktig å øve på å komme seg trygt ned igjen.
    Sett deg gjerne på gulvet sammen med babyen, så leken blir en koselig stund for dere begge. Og gi babyen masse plass til å krabbe rundt i hverdagen. Det er gjennom alle de gjentatte bevegelsene at kroppen blir sterkere og tryggere.
  • Små ord og spørsmål
    Når du forteller hva du gjør, og hva babyen er opptatt av, får babyen masse ord å lytte til. Sett ord på helt vanlige ting i hverdagen, og still gjerne små spørsmål som «Hvor er ballen?» eller «Hvor er bamsen?». Pek gjerne på det du snakker om, og gi babyen litt tid til å reagere.
    Gjentakelser er veldig bra for den tidlige språkforståelsen, og de voksne blir som regel lei av å gjenta de samme ordene lenge før babyen blir det.
  • Små ting til små fingre
    Myke fruktbiter, kokte grønnsaker eller passende biter av mykt brød er veldig fine for å øve på de mer presise bevegelsene i fingrene. Babyen bruker først flere fingre for å plukke opp maten og blir etter hvert flinkere til å bruke tommelen og pekefingeren sammen.
    Maten skal ha en størrelse og konsistens som passer til babyens utvikling, og myk mat skal kunne moses mellom to fingre. Unngå små, harde og runde matvarer som kan sette seg fast i luftveiene.
  • Putt i og ta opp
    Finn en liten beholder og noen større leker som babyen lett kan holde rundt. Vis hvordan tingene kan legges ned i beholderen og tas opp igjen. Babyen vil kanskje først være mest interessert i å tømme den, men etter hvert blir det også spennende å putte ting i. Her kan man også bruke klassiske puttekasser. Leken stimulerer håndfunksjonen, øye-hånd-koordinasjonen og den begynnende forståelsen av hvordan ting passer sammen.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ennå ikke kryper eller krabber (og heller ikke viser tydelig fremgang).
  • har vanskelig for å støtte seg på armene i mageleie.
  • kryper eller krabber asymmetrisk, for eksempel ved konsekvent å trekke seg frem med den ene armen eller skyve fra med det ene beinet. Vær ekstra oppmerksom hvis babyen tidligere har vist tegn på favorittside.
  • hovedsakelig kommer seg frem ved å ake seg av sted sittende på rumpa (rumpeaking), krabber med den ene foten i gulvet (tarzankrabbing) eller ofte krabber med strake bein (bjørnekrabbing).
  • ikke kan sitte uten støtte eller har vanskelig for å holde balansen når han/hun sitter.
  • ennå ikke prøver å komme seg opp i sittende selv eller har vanskelig for å skifte mellom ulike stillinger på gulvet.
  • ikke bærer vekt på beina når han/hun holdes med støtte i oppreist stilling.
  • konsekvent står på tærne uten å kunne få hælene ned i underlaget, eller tydelig belaster det ene beinet mindre enn det andre når han/hun står.
  • ikke strekker seg målrettet etter leker eller tydelig foretrekker å bruke bare den ene hånden.
  • sjelden søker øyekontakt eller bare i begrenset grad reagerer på sosial kontakt.
  • virker passiv eller sjelden viser interesse for å utforske omgivelsene sine.
  • mister motoriske, sosiale eller kommunikative ferdigheter som han/hun har hatt tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 9

Måned 10

I løpet av måned 10 har babyen lyst til å krabbe masse og komme seg opp og stå. Føttene og anklene blir for alvor utfordret når de skal bære kroppens vekt, og det tar tid før balansen og stabiliteten utvikles. Babyen forstår nå mer og mer av det som blir sagt, og begynner å bruke både lyder og bevegelser for å kommunisere, for eksempel ved å vinke og klappe.

I løpet av måned 10 (fra 9 til 10 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 10

Grovmotoriske milepæler
  • krabbe sikkert og etter hvert raskt på hender og knær med et koordinert kryssmønster, der motsatt arm og bein jobber sammen.
  • lett kunne komme seg fra mageleie til sittende og videre til krabbestilling og tilbake igjen.
  • reise seg opp ved møbler og stå mens han/hun holder seg fast med hendene.
  • begynne å øve seg på å gå sidelengs langs møblene ved å flytte vekten fra det ene beinet til det andre og kanskje ta små skritt sidelengs.
  • stå med føttene litt fra hverandre og kanskje med ankler som faller litt innover. Føttene og anklene holder fortsatt på å utvikle styrke og stabilitet, og babyen kan også fortsatt stå på tærne av og til.
  • begynne å komme seg ned fra stående selv.
  • begynne å kunne slippe med den ene hånden når han/hun står, mens den andre holder fast i et møbel, for eksempel for å strekke seg etter en leke.
  • krabbe over hindringer og opp på lave forhøyninger.
Finmotoriske milepæler
  • plukke opp mindre gjenstander mellom tommelen og pekefingeren med stadig større presisjon og være godt i gang med å utvikle det fine pinsettgrepet.
  • plukke opp passende biter av fingermat og føre dem sikkert til munnen.
  • begynne å putte ting ned i en bolle eller kasse og ta dem opp igjen.
  • bruke begge hendene samtidig i lek, for eksempel ved å holde en beholder med den ene hånden og undersøke innholdet med den andre.
  • slippe gjenstander mer målrettet, for eksempel ved å legge dem fra seg eller slippe dem ned i en beholder.
  • begynne å bruke pekefingeren mer selvstendig, for eksempel til å undersøke detaljer på leker eller peke på noe spennende.
Sanser, kontakt og språk
  • begynne å vinke, klappe og etterligne andre enkle bevegelser, særlig når de gjentas i leker med de voksne.
  • forstå flere kjente ord og uttrykk fra hverdagen, for eksempel «Skal vi spise?», «Hvor er pappa?» eller «Kom hit».
  • pludre med mange ulike stavelser og tonefall, så det høres ut som små tullesetninger.
  • etterligne lyder, ansiktsuttrykk og bevegelser fra de voksne.
  • tydelig kjenne igjen sine nærmeste og kanskje fortsatt være tilbakeholden overfor fremmede.
  • rekke frem leker til en voksen og glede seg over å få dem tilbake.
  • bruke lyder og bevegelser for å uttrykke behovene sine og prøve å få andre til å reagere.
Ideer til aktiviteter
  • Å gå sidelengs
    Når babyen står ved et stødig møbel, kan du legge en spennende leke litt ut til siden, så babyen får lyst til å ta et par skritt for å nå den. Gi god tid til å flytte vekten fra det ene beinet til det andre, og hjelp bare så mye som det er behov for. Husk å motivere til å gå i begge retninger.
  • Hinderløype og kilometervis med krabbing
    Å krabbe er fortsatt en fantastisk måte å styrke hele kroppen på, selv om babyen nå har begynt å reise seg opp. Skuldre, armer, rygg, mage og hofter jobber sammen, mens babyen hele tiden øver på balanse, vektforskyvning og koordinasjon.
    Lag gjerne små hinderløyper av faste puter, lette madrasser og lignende som babyen kan krabbe over, under og opp på. Varier høyden og avstanden mellom hindringene, så babyen må finne ulike løsninger med kroppen. La også gjerne babyen øve på å komme seg ned fra lave forhøyninger igjen. Vær selvfølgelig helt i nærheten, så leken foregår trygt.
  • Sang, bevegelser og sosiale leker
    Sanger med bevegelser, bake kake søte og titt-tei gir babyen lyst til å etterligne bevegelser og lyder. Vis gjerne bevegelsene langsomt, og ta små pauser, så babyen får mulighet til å være med selv.
    Det er også koselig å leke små «gi og ta»-leker, der dere bytter på å rekke frem en leke og ta imot den. Det stimulerer både håndfunksjonen, den sosiale kontakten og forståelsen av turtaking.
  • Musikk og tumlelek
    Spill gjerne musikk, og dans med babyen i armene. De ulike bevegelsene gir balansesansen og kroppsbevisstheten nye, viktige erfaringer. Velg gjerne musikk med fast rytme og mange gjentakelser. Husk at babyer har veldig god hørsel og ennå har en litt umoden sansebearbeiding. Derfor er det lurt å ikke skru musikken for høyt opp.
Se nærmere på det eller søk råd hvis babyen
  • ennå ikke kryper eller krabber.
  • kryper eller krabber asymmetrisk, for eksempel ved konsekvent å trekke seg frem med den ene armen eller skyve fra med det ene beinet.
  • hovedsakelig kommer seg frem sittende på rumpa (rumpeaking), krabber med den ene foten i gulvet (tarzankrabbing) eller med strake bein (bjørnekrabbing).
  • ikke kan sitte selvstendig uten støtte eller ennå ikke kommer seg opp i sittende selv.
  • har vanskelig for å skifte mellom sittende, mageleie og krabbestilling.
  • ikke kan bære vekten sin på beina.
  • konsekvent står på tærne og ikke kan få hælene ned i underlaget, eller tydelig belaster det ene beinet mindre enn det andre.
  • ennå ikke viser interesse for å komme seg opp og stå.
  • ikke bruker begge hendene aktivt til å gripe og undersøke leker eller tydelig foretrekker å bruke bare den ene hånden.
  • ikke reagerer på navnet sitt eller på kjente lyder og stemmer.
  • sjelden søker øyekontakt eller bare i begrenset grad reagerer på sosial kontakt.
  • virker passiv eller sjelden viser interesse for å utforske omgivelsene.
  • mister motoriske, sosiale eller kommunikative ferdigheter som han/hun har hatt tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 10

Måned 11

I løpet av måned 11 krabber, klatrer og går babyen langs møblene. Mange babyer øver seg nå på å stå et kort øyeblikk uten å holde seg fast, og noen tar kanskje allerede de første forsiktige skrittene mens en voksen holder hendene hans/hennes. Babyen forstår nå mer og mer av det som blir sagt, og bruker fakter, lyder og kanskje de første ordene for å fortelle hva han/hun vil.

I løpet av måned 11 (fra 10 til 11 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 11

Grovmotoriske milepæler
  • krabbe raskt og sikkert på hender og knær med et koordinert kryssmønster. Krabbing er fortsatt den foretrukne måten å komme seg rundt på.
  • lett kunne skifte mellom mageleie, krabbestilling og sittende.
  • selv reise seg opp ved møbler og komme seg ned igjen med stadig bedre kontroll.
  • gå sidelengs langs møblene og begynne å flytte seg mellom møbler som står nær hverandre.
  • begynne å gå fremover med litt støtte, for eksempel når en voksen holder hendene hans/hennes.
  • øve seg på å stå en kort stund uten å holde seg fast og etter hvert finne balansen i lengre tid av gangen.
  • begynne å kunne slippe møbelet med begge hendene og kanskje holde balansen et øyeblikk.
  • krabbe opp på og over ulike hindringer, som sofaputer, lave møbler eller enkelte trappetrinn.
Finmotoriske milepæler
  • plukke opp små gjenstander med et stadig mer presist pinsettgrep mellom tommelen og pekefingeren.
  • putte gjenstander ned i en bolle eller kasse og ta dem opp igjen.
  • bruke begge hendene sammen i leken, for eksempel ved å holde en beholder med den ene hånden og legge ting i den med den andre.
  • holde en kloss i hver hånd og slå dem sammen eller eksperimentere med å legge den ene oppå den andre.
  • begynne å bruke pekefingeren mer selvstendig til å peke på eller undersøke små detaljer.
  • prøve å spise med skje, selv om det fortsatt er vanskelig å styre den, og fingrene ofte er det enkleste.
  • øve seg på å drikke av en kopp.
Sanser, kontakt og språk
  • vinke, klappe og strekke armene opp for å bli tatt opp.
  • begynne å peke på ting som han/hun vil ha tak i, eller som ser spennende ut.
  • forstå flere kjente ord og små setninger, særlig når de brukes i situasjoner han/hun kjenner igjen, eller sammen med gester.
  • pludre i lange rekker av ulike stavelser med variert tonehøyde og rytme, så det høres mer og mer ut som ekte tale.
  • begynne å bruke de første meningsfulle ordene, for eksempel «nei» eller andre små ord som babyen forbinder med bestemte personer eller ting.
  • etterligne lyder og bevegelser fra de voksne og kanskje begynne å prøve seg på enkelte dyrelyder.
  • rekke frem leker til en voksen og glede seg over å få dem tilbake i små «gi og ta»-leker.
  • begynne å vise frem eller rekke frem ting for å få en voksen til å se på dem.
  • være veldig nysgjerrig og utforske omgivelsene ved å åpne, lukke, ta ting ut, putte ting i og prøve seg på nye handlinger.
  • være tydelig knyttet til sine nærmeste og kanskje reagere med gråt eller protest når en forelder går.
Ideer til aktiviteter
  • Små skritt mellom møblene
    Plasser stødige møbler med små mellomrom, så babyen kan øve seg på å slippe det ene møbelet og ta tak i det neste. En spennende leke på hvert møbel kan gi lyst til å reise seg, gå sidelengs og flytte seg videre. Begynn med helt korte avstander, der babyen kan nå begge møblene samtidig, og øk avstanden gradvis etter hvert som balansen blir bedre. Det er lurt å la babyen øve på dette barbeint.
  • Kilometervis med krabbing og klatring
    Selv om babyen nå gjerne vil opp og stå, er det å krabbe på alle fire fortsatt en veldig god måte å bruke og styrke hele kroppen på. Skuldre, armer, rygg, mage og hofter jobber sammen, mens babyen hele tiden tilpasser balansen og koordinerer bevegelsene.
    Lag gjerne hinderløyper av faste puter eller lette madrasser som babyen kan krabbe over, under og opp på. Det er også spennende å øve på å krabbe opp på lave forhøyninger og finne ut hvordan man kommer seg trygt ned igjen.
  • Puttekasse og stableleker
    Klosser, begre og enkle beholdere er veldig fine for å stimulere håndfunksjonen og den begynnende forståelsen av hvordan ting passer sammen.
    Vis babyen hvordan leker kan legges ned i en beholder og tas opp igjen, eller hvordan to klosser kan settes oppå hverandre. I starten er det ofte morsomst å tømme beholderen eller velte tårnet, og det er helt i orden. Det er også en del av leken og læringen.
  • Hva sier dyret?
    Se sammen i små bildebøker med dyr, og fortell hva dyrene heter og hvilke lyder de lager. Spør for eksempel «Hva sier kua?» og svar selv med et morsomt «Møøøø!». Gi babyen tid til å prøve å etterligne lyden, peke eller reagere med et smil. Når de samme ordene og lydene blir gjentatt igjen og igjen, lærer babyen etter hvert å knytte dem til bildene og dyrene.
    Små leker med ord, lyder og gester er veldig fine for den tidlige språkutviklingen.
Følg ekstra med eller søk veiledning hvis babyen
  • ennå ikke kryper eller krabber.
  • kryper eller krabber asymmetrisk, for eksempel ved konsekvent å trekke seg frem med den ene armen eller skyve seg fra med det ene beinet.
  • hovedsakelig kommer seg frem med rumpeaking, tarzankrabbing eller bjørnekrabbing.
  • har begrenset variasjon i bevegelsene eller vanskelig for å skifte mellom ulike stillinger.
  • ikke kan sitte selvstendig uten støtte eller ennå ikke kommer seg opp i sittende selv.
  • har vanskelig for å skifte mellom sittende, mageleie og krabbestilling.
  • ikke prøver å reise seg opp ved møbler eller på annen måte komme seg opp i stående.
  • belaster det ene beinet mindre enn det andre.
  • ikke bruker begge hendene aktivt til å gripe og undersøke ting eller tydelig foretrekker å bruke bare den ene hånden.
  • ikke reagerer på navnet sitt eller på kjente lyder og stemmer.
  • sjelden søker øyekontakt eller bare i begrenset grad reagerer på sosial kontakt.
  • virker passiv eller sjelden tar initiativ til å utforske omgivelsene.
  • mister motoriske, sosiale eller kommunikative ferdigheter som han/hun har kunnet tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 11

Måned 12

I løpet av måned 12 feirer babyen sin første bursdag. Den lille nyfødte som knapt kunne løfte hodet, krabber nå, klatrer og går rundt langs møblene, og noen tar nå også de første skrittene. Andre trenger noen måneder til, og det er helt normalt. Så lenge babyen er aktiv, utvikler nye motoriske ferdigheter og blir stadig tryggere i de oppreiste stillingene, er det ingen grunn til å bekymre seg over at de første frie skrittene lar vente på seg.

I løpet av måned 12 (fra 11 til 12 måneder) vil en gjennomsnittlig baby typisk…

BABYENS
MILEPÆLER

i måned 12

Grovmotoriske milepæler
  • selv reise seg opp ved møbler, gå sidelengs langs dem og flytte seg mellom møbler som står tett inntil hverandre.
  • stå fritt uten å holde seg fast, i begynnelsen ofte bare noen sekunder av gangen.
  • kanskje (!) begynne å ta de første selvstendige skrittene, ofte med beina godt fra hverandre og armene løftet for å hjelpe med balansen. Det er like vanlig at de første skrittene kommer litt senere.
  • gå fremover med litt støtte, for eksempel når en voksen holder hendene hans/hennes omtrent i barnets brysthøyde.
  • sette seg kontrollert ned på gulvet fra stående.
  • krabbe raskt og trygt på hender og knær og krabbe opp over hindringer og opp trappetrinn.
  • sitte stødig uten støtte og selv komme seg fra liggende eller krabbestilling til sittende og tilbake igjen.
  • bevege seg trygt mellom ulike stillinger og bruke både krabbing og oppreist bevegelse for å komme seg rundt.
Finmotoriske milepæler
  • plukke opp små ting med et presist pinsettgrep mellom tommelen og pekefingeren med begge hendene.
  • ta en leke i hver hånd og slå dem sammen.
  • spise selv med fingrene og drikke av en kopp.
Sanser, kontakt og språk
  • reagere på navnet sitt ved å se opp eller snu seg mot den som roper på ham/henne.
  • begynne å bruke ord som «mamma», «pappa» eller andre spesielle navn om de riktige personene og kanskje si enkelte andre meningsfulle ord.
  • forstå mange kjente ord og enkle beskjeder, særlig når de brukes i situasjoner han/hun kjenner igjen.
  • forstå et «nei», for eksempel ved å stoppe opp et øyeblikk eller reagere på tonefallet til den voksne.
  • bruke gester som å vinke, klappe, strekke armene opp og begynne å peke for å vise hva han/hun vil.
  • etterligne lyder, ansiktsuttrykk og handlinger fra de voksne.
  • lete etter ting som blir litt gjemt, og begynne å forstå at de fortsatt finnes selv om de ikke kan ses.
  • gi og ta imot leker i små lekestunder med en voksen og begynne å forstå hvordan man bytter på.
  • bruke sine nærmeste som en trygg base og bevege seg litt bort for å utforske kjente omgivelser, men ofte søke tilbake for kontakt og trygghet.
  • følge gjenstander som beveger seg rundt i rommet, med blikket og koordinere syn og håndbevegelser stadig mer presist.
Ideer til aktiviteter
  • Ingen hast med å gå
    Å krabbe på alle fire er fortsatt veldig god trening for hele kroppen, også når babyen begynner å gå. Skuldre, armer, rygg, mage og hofter jobber sammen, mens babyen øver på balanse, vektforskyvning og koordinasjon. Det er ingen grunn til å ha det travelt med at babyen skal begynne å gå ennå. La babyen få masse muligheter til å krabbe, reise seg opp og gå langs møblene selv. En gåvogn som babyen skyver foran seg, er ikke nødvendig på dette motoriske stadiet.
  • Fra krabbing til stående og tilbake igjen
    Legg gjerne noen spennende leker på stødige møbler i ulike høyder, så babyen får lyst til å krabbe bort, reise seg opp, gå sidelengs og sette seg ned igjen. Det kan for eksempel være et lavt sofabord og en stødig stol med leker på setet. Slik får babyen mulighet til å øve på mange ulike stillingsskifter i én og samme lek.
  • Rollelek
    En leketelefon, en bamse som skal få mat, eller en dukke som skal legges, er koselige måter å introdusere de første små rollelekene på. Vis gjerne hvordan man gjør, og la babyen prøve å etterligne. I starten er det kanskje mest spennende å undersøke tingene og se hva den voksne gjør.
  • Bildebøker
    Se også gjerne i bildebøker sammen. Pek på bildene, og fortell med helt vanlige ord hva dere ser. Bruk gjerne de samme bøkene igjen og igjen. Gjentakelser er veldig bra for den tidlige språkforståelsen.
  • Trille ball
    Sett dere overfor hverandre på gulvet med en myk ball, og trill den frem og tilbake. I starten trenger babyen kanskje litt hjelp til å dytte ballen i riktig retning. Det er en koselig måte å øve på samspillet mellom syn og hender og begynne å forstå hvordan man bytter på i en lek.
Følg ekstra med eller søk veiledning hvis babyen
  • ennå ikke krabber.
  • krabber asymmetrisk, for eksempel ved konsekvent å trekke seg frem med den ene armen eller skyve seg fra med det ene beinet.
  • hovedsakelig kommer seg frem med rumpeaking, tarzankrabbing eller bjørnekrabbing.
  • har begrenset variasjon i bevegelsene eller vanskelig for å skifte mellom ulike stillinger.
  • ikke kan sitte selvstendig uten støtte eller ennå ikke kommer seg opp i sittende selv.
  • ikke kan reise seg opp ved møbler eller stå med støtte.
  • konsekvent står på tå og ikke klarer å få hælene ned i underlaget, eller tydelig belaster det ene beinet mindre enn det andre.
  • ikke bruker begge hendene aktivt eller tydelig foretrekker å bruke bare den ene hånden.
  • ennå ikke har utviklet et begynnende pinsettgrep med tommelen og pekefingeren.
  • ikke pludrer med ulike stavelser, sjelden etterligner lyder eller bare i begrenset grad bruker ansiktsmimikk i kontakten med andre.
  • ennå ikke bruker kommunikative gester, for eksempel å vinke, strekke armene opp for å bli tatt opp eller rekke frem leker til en voksen.
  • ikke reagerer på navnet sitt eller på kjente lyder og stemmer.
  • sjelden søker øyekontakt eller bare i begrenset grad reagerer på sosial kontakt.
  • virker passiv, sjelden tar initiativ til lek eller bare i begrenset grad utforsker omgivelsene.
  • mister motoriske, sosiale eller kommunikative ferdigheter som han/hun har kunnet tidligere. Dette bør vurderes av en lege.
baby milepæle - måned 12

15 måneder

Ved 15 måneder går de fleste barn selv. Gangen er fortsatt litt ustø, beina er litt spredt, armene holdes ofte høyt for å hjelpe med balansen, og det blir en del fall underveis. Noen barn går ennå bare langs møblene.
Samtidig skjer det store ting med språket og samspillet med andre. Barnet forstår mye mer enn han/hun selv kan si, peker for å fortelle hva han/hun vil, og elsker å etterligne de voksne og andre barn.

Ved 15 måneder vil et gjennomsnittlig barn typisk…

BARNETS
MILEPÆLER

ved 15 måneder

Grovmotoriske milepæler
  • gå selv med beina litt spredt og armene løftet for å hjelpe med balansen.
  • begynne å reise seg opp fra gulvet uten å holde seg fast i noe, for eksempel ved å støtte seg med hendene på gulvet og løfte rumpa først.
  • begynne å bøye knærne og sette seg på huk for å plukke opp leker fra gulvet og kanskje reise seg igjen uten støtte.
  • skyve på eller trekke en leke etter seg mens han/hun går.
  • krabbe trygt opp trapper og kanskje begynne å gå opp enkelte trinn mens en voksen holder ham/henne i hånden.
  • klatre opp i sofaen eller på andre lave møbler og begynne å øve seg på å komme trygt ned igjen.
  • gå på ulike underlag og etter hvert bli flinkere til å holde balansen når underlaget endrer seg, og over lave dørstokker.
  • ofte fortsatt krabbe når det skal gå fort, eller når han/hun skal over hindringer.
Finmotoriske milepæler
  • stable klosser oppå hverandre.
  • plukke opp små ting med et presist pinsettgrep mellom tommelen og pekefingeren.
  • putte gjenstander ned i beholdere og begynne å treffe hullene i en puttekasse.
  • bla i en bildebok, ofte flere sider om gangen.
  • spise selv med fingrene eller skje.
  • begynne å kunne rable litt på papir med en tykk fargestift.
Sanser, kontakt og språk
  • si et par ord man kan kjenne igjen, i tillegg til «mamma» og «pappa», for eksempel «ba» for ball eller «voff» for hund. Ordene trenger ikke å bli uttalt riktig ennå.
  • forstå mange flere ord enn han/hun selv kan si, og se på kjente ting når de blir nevnt.
  • forstå enkle beskjeder, særlig når det også brukes gester, for eksempel rekke frem en leke når en voksen holder hånden frem og sier: «Kan jeg få ballen?»
  • peke for å be om noe eller få hjelp.
  • etterligne andre barn og voksne i lek.
  • begynne å bruke ting slik de er ment å brukes, for eksempel holde en leketelefon mot øret eller bla i en bok.
  • vise kjærlighet med klemmer, kyss eller ved å smyge seg inntil sine nærmeste og kanskje klemme bamsene sine.
  • klappe av glede og begeistring.
  • rekke frem ting til en voksen for å vise dem frem eller for å invitere til lek.
Ideer til aktiviteter
  • På oppdagelsesferd
    Å være barbeint på gress, tepper, sand, fliser, en ru dørmatte eller en madrass gir føttene mange ulike sanseinntrykk og utfordrer balansen, fordi underlaget hele tiden endrer seg. Det er veldig god trening for musklene i føttene og anklene og for barnets evne til å tilpasse gangen til omgivelsene.
  • Opp og ned fra gulvet
    Legg gjerne spennende leker på gulvet og på lave, stødige møbler, så barnet får lyst til å veksle mellom å stå, sette seg på huk for å plukke opp noe og å reise seg igjen. Når barnet plukker opp noe fra gulvet, må musklene i beina jobbe med å kontrollere bevegelsen, samtidig som balansen blir utfordret. Det er en veldig god måte å styrke bein, hofter og ankler på.
  • Hvor er bamsen?
    Små spørsmål som «Hvor er bamsen?» eller «Kan du gi meg skoen?» gir barnet mulighet til å vise hvor mye han/hun allerede forstår. Når barnet bruker sine egne små ord, kan du gjenta dem og bygge videre på dem. Hvis barnet for eksempel sier «voff», kan du svare: «Ja, voff! Det er en stor hund!» Slik får barnet flere ord og lyder å lytte til, samtidig som han/hun opplever at han/hun kan bruke språket til å kommunisere med andre.
Følg ekstra med eller søk veiledning hvis barnet
  • ennå ikke tar noen selvstendige skritt, særlig hvis han/hun gjør lite fremgang med å stå stødig og å gå med støtte.
  • ikke reiser seg opp ved møbler eller ikke kan gå sidelengs langs dem.
  • går eller krabber asymmetrisk, halter eller bruker den ene armen eller det ene beinet betydelig mindre enn den andre siden.
  • konsekvent går på tå og ikke klarer å få hælene ned i gulvet.
  • tydelig foretrekker den ene hånden og nesten ikke bruker den andre.
  • ikke forstår enkle, kjente beskjeder.
  • ikke reagerer på navnet sitt eller bare sjelden søker øyekontakt og reagerer på sosial kontakt.
  • ikke viser interesse for å leke sammen med voksne eller etterligne andre i leken.
  • reagerer svært kraftig på bestemte lyder, berøringer, klær eller andre sanseinntrykk, eller har et veldig stort behov for bestemte former for sansestimulering, slik at det påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • har mistet motoriske, språklige eller sosiale ferdigheter som barnet hadde tidligere. Dette bør vurderes av en lege.

18 måneder

Ved 18 måneder går barnet trygt og er godt i gang med å øve på å få opp farten og kanskje til og med løpe litt. Barnet klatrer på alt, bærer rundt på ting og vil gjerne gjøre mer og mer selv. Språket utvikler seg også, og barnet forstår mange små beskjeder. Barnet vil gjerne gå på oppdagelsesferd litt bort fra de voksne, men ser seg ofte tilbake for å forsikre seg om at de fortsatt er der. Det er også i denne alderen at det kan begynne å komme enkelte store følelsesutbrudd og mange «nei». Barnet har en sterk vilje, men har ennå ikke alltid ordene eller evnen til å regulere de store følelsene.

Ved 18 måneder vil et gjennomsnittlig barn typisk…

BARNETS
MILEPÆLER

ved 18 måneder

Grovmotoriske milepæler
  • gå trygt alene og samtidig kunne bære på en leke.
  • begynne å sette opp farten og kanskje løpe med korte, litt stive skritt, der balansen ennå ikke er helt sikker.
  • sette seg på huk for å leke eller plukke opp noe fra gulvet og reise seg igjen uten å holde seg fast.
  • klatre opp i og ned fra sofaen eller en lav stol uten hjelp.
  • gå opp trapper mens en voksen holder ham/henne i hånden, typisk med begge føttene på samme trinn før han/hun går videre til neste.
  • krabbe baklengs ned trapper eller ned fra en sofa.
  • begynne å kunne gå baklengs, for eksempel når han/hun trekker en leke etter seg.
  • kaste en ball og begynne å prøve å sparke til en ball.
  • bli flinkere til å holde balansen på ujevne underlag og til å gå med små retningsendringer.
Finmotoriske milepæler
  • rable med en tykk fargestift.
  • stable klosser oppå hverandre til et tårn.
  • hjelpe til med på- og avkledning og selv begynne å ta av for eksempel sokker eller lue.
  • mestre pinsettgrepet med begge hender.
Sanser, kontakt og språk
  • si flere gjenkjennelige ord og stadig lære nye. Ordene trenger ennå ikke å bli uttalt riktig.
  • forstå langt flere ord enn barnet selv kan si, og følge beskjeder, for eksempel «Gi meg ballen».
  • begynne å kunne peke på kjente kroppsdeler som nese, munn eller mage.
  • peke for å vise de voksne noe spennende og prøve å få dem til å se på det samme.
  • se i en bok sammen med en voksen og peke på bildene.
  • etterligne de voksne i hverdagen, for eksempel ved å feie, tørke av bordet eller snakke i telefonen.
  • leke enkle rolleleker, for eksempel kjøre med en bil, legge en dukke eller late som om en bamse får mat.
  • hjelpe til ved på- og avkledning, for eksempel ved å stikke armen inn i ermet eller løfte foten når skoen skal på.
  • gå på oppdagelsesferd litt bort fra de voksne, men se seg tilbake eller søke kontakt for å forsikre seg om at de fortsatt er der.
  • bli mer interessert i hva andre barn gjør, og prøve å etterligne noe av det de gjør.
  • vise stadig mer egen vilje og begynne å reagere med frustrasjon eller store følelser når noe ikke lykkes eller ikke går slik barnet vil.
Ideer til aktiviteter
  • Baller og lekeplass
    Å trille, kaste og sparke til en stor ball er veldig god trening for balanse, koordinasjon og samspillet mellom syn og bevegelse. Prøv gjerne både å trille ballen fram og tilbake, kaste den med begge hender og sparke til den mens den ligger stille på bakken.
    Lekeplassen er også et fint sted å være i denne alderen. Husker, sklier, lave klatrestativer og ulike underlag gir barnet massevis av muligheter til å bruke kroppen og få nye erfaringer med balanse, tyngdekraft og kroppskontroll.
  • Tumlelek og utforsking
    Lag gjerne små tumleløyper hjemme med madrasser, faste puter og andre lave hindringer som barnet kan gå, krabbe og klatre over. Det gir mulighet til å øve styrke, balanse og koordinasjon, samtidig som balansesansen og kroppsfølelsen stimuleres.
    Lek også gjerne leker der dere snurrer rundt, gynger, danser og beveger kroppen på ulike måter.
  • Den lille hjelperen
    La gjerne barnet være med på små praktiske oppgaver i hverdagen. Det kan for eksempel være å putte klesvask i vaskemaskinen, tørke av bordet, hente skoene sine eller legge leker tilbake på rommet. Det gir barnet en god opplevelse av å kunne bidra og være med på det de voksne gjør. Samtidig øver barnet både håndfunksjon, balanse, koordinasjon og evnen til å planlegge og utføre små handlinger. Når du setter ord på det barnet gjør, får barnet også mange nye ord og begreper å lytte til.
  • Nese, munn og øyne
    Pek gjerne på nese, munn, øyne, mage, hender og føtter, og la barnet få prøve selv. Syng kanskje også «Hode, skulder, kne og tå», som de fleste barn elsker i denne alderen. Det er en koselig og enkel lek som hjelper barnet å lære navnene på kroppens ulike deler. Leken støtter både språkforståelse, kroppsbevissthet og evnen til å etterligne andre.
Følg ekstra med eller søk veiledning hvis barnet
  • ennå ikke går selvstendig uten støtte. Ifølge faglige anbefalinger bør et barn som ennå ikke går ved 18 måneder, undersøkes nærmere og få relevant støtte, for eksempel fysioterapi. Det betyr bare svært sjelden at noe bekymringsfullt er galt, men det er likevel lurt å få det vurdert og få støttet utviklingen, selv om årsaken med stor sannsynlighet er helt ufarlig.
  • konsekvent går på tå og ikke klarer å få hælene ned i gulvet.
  • halter, går asymmetrisk eller bruker den ene armen eller det ene beinet betydelig mindre enn den andre siden.
  • faller uvanlig mye eller har markante balansevansker som ikke umiddelbart passer med barnets erfaring med å gå.
  • tydelig foretrekker den ene hånden og nesten ikke bruker den andre.
  • bare sjelden prøver å kommunisere med lyder og ord.
  • ikke forstår enkle, kjente beskjeder, selv når det er god kontakt og rolige omgivelser.
  • ikke peker for å vise andre noe spennende eller svært sjelden prøver å dele oppmerksomheten sin med andre.
  • ikke reagerer på navnet sitt eller bare sjelden søker øyekontakt og reagerer på sosial kontakt.
  • bare i svært begrenset grad etterligner andre eller viser interesse for å delta i enkle leker og hverdagsgjøremål.
  • gjentar bestemte bevegelser eller handlinger svært ensformig, for eksempel å snurre rundt eller stille ting på rad, og samtidig har lite variasjon i leken eller har vanskelig for å være i samspill med andre.
  • reagerer svært kraftig på lyder, berøring, klær, mat eller andre sanseinntrykk, slik at det påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • har et stort behov for bestemte former for sansestimulering som er vanskelig å få dekket, og som gir utfordringer i hverdagen.
  • har mistet motoriske, språklige eller sosiale ferdigheter som barnet hadde tidligere. Dette bør vurderes av en lege.

2 år

Rundt 2-årsdagen kan barnet løpe, klatre og sparke til baller, og kroppen blir stadig sikrere i bevegelse. Språket skyter fart, og de første små setningene kommer, så barnet nå kan fortelle mye mer om hva han/hun har lyst til, og hva han/hun tenker. Lekene blir mer fantasifulle, og barnet elsker å etterligne de voksne. Den sterke viljen og de store følelsene tar ofte mye plass i denne alderen, fordi barnet gjerne vil selv og ennå ikke alltid har ordene eller evnen til å håndtere frustrasjoner.

Ved 2 år vil et gjennomsnittlig barn typisk…

BARNETS
MILEPÆLER

ved 2 år

Grovmotoriske milepæler
  • løpe med stadig bedre balanse og begynne å kunne stoppe opp og skifte retning uten å falle.
  • sparke til en ball og kaste en ball med begge hender.
  • gå opp og ned trapper mens han/hun holder seg i gelenderet eller i hånden til en voksen, typisk med begge føttene på samme trinn før han/hun går videre.
  • klatre opp på og ned fra møbler og elske å leke i små klatrestativer og sklier på lekeplassen.
  • sette seg på huk for å leke eller plukke opp noe fra gulvet og reise seg igjen uten støtte.
  • begynne å hoppe med begge føttene, slik at de et kort øyeblikk letter fra underlaget samtidig.
  • gå baklengs og sidelengs og begynne å bli tryggere på ujevnt og skiftende underlag.
  • gå og løpe mens han/hun bærer på leker.
Finmotoriske milepæler
  • spise selv og drikke av en kopp med stadig større sikkerhet.
  • rable og begynne å etterligne en enkel strek som en voksen tegner.
  • bygge et tårn av klosser og velte det igjen.
  • holde noe i den ene hånden og bruke den andre samtidig, for eksempel holde en eske og ta av lokket.
  • vri på håndtak og trykke på knapper på leker.
  • legge enkle puslespill med få, store brikker og tydelige former.
  • bla i en bok, etter hvert mer presist og ofte én side om gangen.
  • begynne å foretrekke den ene hånden til noen finmotoriske oppgaver, men fortsatt bruke begge hendene aktivt og sammen i leken.
Sanser, kontakt og språk
  • sette to eller flere ord sammen til små setninger, for eksempel «mer melk», «pappa borte» eller «mamma kom hit».
  • ha et voksende ordforråd og bruke språket mer aktivt til å fortelle hva han/hun ønsker, opplever og tenker.
  • peke på minst to kroppsdeler når noen spør, og på kjente bilder i en bok, for eksempel når en voksen spør: «Hvor er bamsen?»
  • bruke flere ulike gester, for eksempel sende et slengkyss, nikke for «ja» eller riste på hodet for «nei».
  • leke små rolleleker, for eksempel gi dukken mat eller lage mat på lekekjøkkenet.
  • sette flere ting sammen i en lek, for eksempel legge lekemat på en tallerken og servere den for en bamse.
  • leke ved siden av andre barn, se interessert på det de gjør, og begynne å etterligne dem.
  • legge merke til når andre er lei seg eller har slått seg, og kanskje prøve å trøste.
  • se på ansiktene til de voksne for å finne ut hvordan han/hun skal reagere i nye eller uvante situasjoner.
  • ville gjøre mye selv og bli frustrert når noe ikke lykkes, eller når de voksne bestemmer noe annet.
  • begynne å bli litt mer skeptisk til ny mat, bestemte konsistenser eller matvarer som barnet tidligere gjerne ville spise. Det er vanlig i småbarnsalderen.
  • bli mer selvstendig i hverdagens aktiviteter, for eksempel ved å hjelpe til med påkledningen, prøve å vaske hendene og delta i små praktiske oppgaver.
Ideer til aktiviteter
  • Hopp og løp
    Lag gjerne små bevegelsesløyper med faste sofaputer på gulvet, lave hindringer og god plass til å løpe, stoppe opp og skifte retning. En enkel sistenlek eller en lek der barnet skal løpe bort til noe bestemt og tilbake igjen, er veldig fin for å øve balanse og koordinasjon.
    Hoppeleker er også morsomme i denne alderen. Vis gjerne hvordan man hopper ned fra en liten forhøyning med begge føttene samtidig, og la barnet prøve å gjøre det etter. I starten letter føttene kanskje ikke fra underlaget i det hele tatt, men etter hvert blir barnet flinkere til å koordinere både satsen og landingen.
  • Utelek
    En lekeplass, en gressplen, en lang sti eller en skogbunn gir helt av seg selv massevis av muligheter til å utforske og øve på variert bevegelse.
    Ofte trenger man ikke å planlegge noe når man går ut. Ute er det nok av ting som inspirerer og frister barnet. Hjelp bare så mye som det er behov for, men vær fortsatt i nærheten når barnet klatrer eller leker i høyden. Det gir barnet mulighet til selv å finne løsninger og få erfaring med hva kroppen kan.
  • Rollelek
    Lek gjerne med når barnet later som, eller for eksempel etterligner små hverdagssituasjoner i leken sin, og la barnet bestemme hva som skal skje. Kanskje skal bamsen ha mat, eller kanskje skal bilen på verkstedet. Når de voksne er med i leken og setter ord på handlingene, får barnet massevis av muligheter til å utvikle både språk, fantasi og sosialt samspill.
  • Sanselek med hendene
    Sand, vann, modellkitt og mat som det er lov å mose og grise med, gir hendene mange ulike sanseinntrykk og massevis av muligheter til å øve finmotorikken.
    For barn som er skeptiske til ny mat eller bestemte konsistenser, kan det være særlig lurt å la dem utforske maten gjennom lek og berøring, uten at det nødvendigvis er en forventning om at de skal spise den.
    Noen barn elsker å få fingrene i alt, mens andre trenger litt lengre tid til å venne seg til nye materialer. La barnet utforske i sitt eget tempo, og ikke press på hvis noe føles ubehagelig.
Følg ekstra med eller søk veiledning hvis barnet
  • ennå ikke løper, eller bare med store vansker klarer å gå fort, stoppe og skifte retning.
  • faller eller snubler uvanlig mye i forhold til erfaringen sin med å gå.
  • har vanskelig for å holde balansen.
  • konsekvent går på tå og ikke klarer å få hælene ned i gulvet.
  • halter, går tydelig asymmetrisk eller bruker den ene armen eller det ene beinet betydelig mindre enn den andre siden.
  • har vanskelig for å gå opp enkelte trappetrinn, selv med støtte, eller for å klatre opp på lave møbler.
  • virker svært stiv eller uvanlig slapp i kroppen.
  • har tydelige vansker med å koordinere bevegelsene sine.
  • nesten ikke bruker den ene hånden eller har tydelige vansker med å bruke begge hendene sammen.
  • ikke forstår enkle, kjente beskjeder eller ikke kan peke ut kjente ting når noen spør.
  • bare i svært begrenset grad etterligner handlinger og lyder eller ikke begynner å leke enkle rolleleker.
  • ikke peker for å vise andre noe spennende, ikke reagerer på navnet sitt eller bare sjelden søker øyekontakt og deler oppmerksomheten med andre.
  • sjelden prøver å trekke andre med i opplevelsene sine eller bare i svært begrenset grad reagerer på sosial kontakt.
  • gjentar bestemte bevegelser eller handlinger svært ensformig, og samtidig har lite variasjon i leken eller vansker med å være i samspill med andre.
  • reagerer svært kraftig på lyder, berøring, klær, mat eller andre sanseinntrykk, slik at det påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • har et svært begrenset utvalg av matvarer han/hun kan spise, har tydelig ubehag ved bestemte konsistenser eller større spisevansker som påvirker måltidene, trivselen eller muligheten for et variert og sunt kosthold.
  • har mistet motoriske, språklige eller sosiale ferdigheter som barnet hadde tidligere. Dette bør vurderes av en lege.

2,5 år

Ved 2,5 år hopper og løper barnet, og balansen blir bedre for hver måned. Språket utvikler seg nå raskt, og barnet begynner å fortelle små historier, stille spørsmål og snakke om seg selv som «jeg» og «meg». Leken blir mer fantasifull, og barnet begynner så smått å leke sammen med andre barn.

Ved 2,5 år vil et gjennomsnittlig barn typisk…

BARNETS
MILEPÆLER

ved 2,5 år

Grovmotoriske milepæler
  • hoppe så begge føttene letter fra underlaget, både på stedet og ned fra et lavt trinn.
  • løpe sikkert, skifte retning og stoppe uten å miste balansen.
  • gå opp og ned trapper med støtte fra et gelender eller en voksen og begynne å sette én fot på hvert trinn på vei opp.
  • sparke en ball fremover og kaste en ball med armen over hodet.
  • kunne gå på tå med vilje.
  • gå baklengs og sidelengs med stadig bedre balanse.
  • begynne å kunne balansere på smale eller ujevne underlag, for eksempel en lav fortauskant, eventuelt med støtte fra en voksen.
Finmotoriske milepæler
  • bruke hendene til å vri på noe, for eksempel åpne dører med håndtak og skru lokk av og på.
  • bla én side om gangen i en bok.
  • tegne loddrette og vannrette streker, rable runde ringer og etterligne enkle streker som en voksen tegner.
  • ta av seg noen klær selv, for eksempel løse bukser, sokker eller en åpen jakke.
  • bruke begge hendene sammen i mer avanserte aktiviteter, der den ene hånden holder noe fast mens den andre arbeider.
Sanser, kontakt og språk
  • ha et ordforråd på rundt 50 ord eller flere og sette to–tre ord sammen til små setninger, helst med verb, for eksempel «hund løper» eller «mamma kom hit».
  • begynne å bruke ord som «jeg», «meg» og «vi».
  • sette navn på kjente ting i en bok når en voksen peker og spør: «Hva er det?»
  • kjenne minst én farge, for eksempel kunne peke på noe rødt når en voksen spør etter den røde fargen.
  • i økende grad begynne å leke sammen med andre barn.
  • vise de voksne hva han/hun kan, og kanskje si «Se på meg!»
  • følge enkle rutiner i hverdagen, for eksempel hjelpe til med å rydde.
  • finne enkle løsninger på problemer, for eksempel stille seg på en krakk for å nå noe eller flytte en ting som står i veien.
Ideer til aktiviteter
  • Balanselek
    Å balansere på en fortauskant, et tau på gulvet eller en trestamme i skogen er veldig god trening for balanse og kroppskontroll.
    En balansesykkel kan også være en morsom måte å øve den dynamiske balansen og koordinasjonen på.
  • Klippe og lime
    I denne alderen kan barnet begynne å øve seg på å rulle kuler og små «pølser» av modellkitt, trykke dem flate og dra dem fra hverandre. Klistremerker som skal pilles av og settes på papir, er også en morsom utfordring for fingrene.
  • Fantasilek og samspill
    Barnet begynner nå i større grad å bruke fantasien til å forestille seg at en ting er noe annet enn den er. For eksempel at en pappeske blir til en bil, eller at en krakk midt på stuegulvet er et skip. Det er også en fin alder for å invitere et annet barn med i leken, så de får mulighet til å etterligne hverandre, bytte leker og så smått begynne å leke sammen. Det er helt vanlig at barna fortsatt leker mye ved siden av hverandre.
Følg ekstra med eller søk veiledning hvis barnet
  • har vanskelig for å løpe, stoppe opp og skifte retning.
  • faller, snubler eller slår seg uvanlig mye sammenlignet med jevnaldrende, eller har andre vansker med balansen.
  • konsekvent går på tå og ikke klarer å få hælene ned i gulvet.
  • halter, går asymmetrisk eller bruker den ene armen eller det ene beinet betydelig mindre enn den andre siden.
  • har vanskelig for å bruke hendene til vanlige aktiviteter.
  • fortsatt bare sier ganske få gjenkjennelige ord eller ennå ikke setter to ord sammen.
  • sjelden søker kontakt med andre, ikke prøver å dele opplevelser med voksne eller bare i svært begrenset grad viser interesse for samspill og lek med andre.
  • gjentar bestemte bevegelser eller handlinger svært ensformig, og samtidig har lite variasjon i leken eller vansker med å være i samspill med andre.
  • reagerer svært kraftig på lyder, berøring, klær, mat eller andre sanseinntrykk, slik at det påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • har mistet motoriske, språklige eller sosiale ferdigheter som barnet hadde tidligere. Dette bør vurderes av en lege.

3 år

Ved 3 år beveger kroppen seg sikkert og raskt, og barnet kan nå mye av det som skal til for å henge med på lekeplassen i barnehagen, for eksempel løpe, hoppe, klatre og sykle. Språket har tatt et kjempesprang, og de fleste barn kan føre små samtaler, stille spørsmål og fortelle om det de opplever. Lek med andre barn blir viktigere, og barnet begynner i større grad å leke sammen med andre og ikke bare ved siden av dem.

For mange barn er det også en alder med mange nye inntrykk, og det er nå sansemessige forskjeller mellom barn ofte blir tydeligere i hverdagen.

Ved 3 år vil et gjennomsnittlig barn typisk…

BARNETS
MILEPÆLER

ved 3 år

Grovmotoriske milepæler
  • løpe sikkert, stoppe og skifte retning med god balanse.
  • gå opp trapper med én fot på hvert trinn og begynne å gjøre det samme på vei ned. Ned trappene bruker mange barn fortsatt begge føttene på hvert trinn.
  • hoppe fremover med samlede bein og hoppe ned fra et lavt trinn med begge føttene.
  • stå på ett bein uten støtte et kort øyeblikk.
  • kjøre sikkert på balansesykkel hvis barnet har øvd på det.
  • klatre sikkert i klatrestativer og andre hindringer på lekeplassen.
  • fange en litt større ball med begge hendene.
  • kaste en ball med armen over hodet og sparke målrettet til en ball.
Finmotoriske milepæler
  • træ store perler på en snor.
  • spise selv med gaffel og skje.
  • ta på seg noen klær selv, for eksempel løse bukser eller en jakke, og hjelpe aktivt til med resten av påkledningen.
  • begynne å øve seg på å klippe små biter av papir med en barnesaks, selv om det ennå er vanskelig å klippe nøyaktig etter en strek.
  • bruke begge hendene sammen i aktiviteter der den ene hånden holder noe fast mens den andre arbeider, for eksempel når barnet tegner, klipper eller åpner bokser.
  • bruke fingrene mer presist til å håndtere små ting, vri på ting og legge enkle puslespill.
Sanser, kontakt og språk
  • føre små samtaler med turtaking i flere runder, der barnet og den voksne bytter på å si noe.
  • snakke i lengre setninger og begynne å fortelle om små opplevelser fra hverdagen.
  • stille spørsmål med ord som «hvem», «hva», «hvor» og «hvorfor».
  • fortelle hva som skjer på et bilde, for eksempel «gutten spiser» eller «hunden løper».
  • si fornavnet sitt når noen spør.
  • snakke så tydelig at også andre enn de nærmeste som regel forstår hva barnet sier.
  • legge merke til andre barn, oppsøke dem og begynne å delta i felles leker.
  • bruke fantasien i rolleleker, for eksempel mor, far og barn, butikk eller lege.
  • begynne å kunne vente på tur en kort stund og følge enkle felles regler i lek med andre barn.
  • forstå og reagere på enkle advarsler, for eksempel la være å røre en varm komfyr når en voksen advarer mot det.
  • vise mange ulike følelser og begynne å sette ord på dem, for eksempel «Jeg er sur» eller «Jeg ble lei meg».
  • begynne å forstå at andre mennesker kan føle noe annet enn barnet selv, og kanskje prøve å trøste eller hjelpe når noen blir lei seg.
Ideer til lek
  • Kast og fang
    Lek gjerne med å kaste og fange en stor, myk ball. Begynn tett på hverandre, så barnet har god mulighet til å fange ballen med både hender, armer og kropp.
  • Balanselek
    Stå på ett bein, gå på tå eller balanser på et tau som ligger på gulvet. Enkle bevegelsesleker som disse er veldig fine for å utfordre kroppens balanse, styrke og koordinasjon. Varier gjerne leken, så det både er mulighet til å øve på noe barnet allerede mestrer, og til å prøve noe som er litt vanskeligere.
  • Ro i kroppen etter en lang dag
    Mange barn har brukt veldig mye energi i barnehagen og trenger å lade opp når de kommer hjem. Noen barn har glede av å bruke kroppen i aktiv regulering, mens andre har mer behov for rolige omgivelser og færre inntrykk.
  • Fantasilek og små samtaler
    Lek for eksempel butikk, lege, restaurant eller familie med dukker, bamser og andre leker. Barnet begynner nå å kunne være med på små felles historier, der dere bytter på å finne på hva som skal skje.
Se nærmere på det eller søk råd hvis barnet
  • faller, snubler eller slår seg uvanlig mye sammenlignet med jevnaldrende, eller har tydelige vansker med balansen.
  • ennå ikke kan hoppe så begge føttene letter fra gulvet, eller har vanskelig for å løpe, klatre eller gå i trapper.
  • konsekvent går på tå og ikke klarer å få hælene ned i gulvet.
  • halter, går asymmetrisk eller bruker den ene armen eller det ene beinet betydelig mindre enn den andre siden.
  • har vanskelig for å bruke hendene til vanlige aktiviteter, for eksempel å tegne, bruke bestikk, bygge med klosser eller hjelpe til med sin egen på- og avkledning.
  • ennå ikke snakker i små setninger eller har et svært begrenset ordforråd.
  • bare sjelden søker øyekontakt, reagerer på navnet sitt eller deltar i gjensidig kommunikasjon.
  • gjentar bestemte bevegelser eller handlinger svært ensformig, og samtidig har lite variasjon i leken eller vansker med samspillet med andre.
  • reagerer svært kraftig på lyder, berøring, klær, mat eller andre sanseinntrykk, slik at det påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • har mistet motoriske, språklige eller sosiale ferdigheter som barnet hadde tidligere. Dette bør vurderes av en lege.

4 år

Ved 4 år kan barnets kropp nå mer avanserte ting som å hinke og fange en ball, og mange barn elsker å teste kroppens grenser. Språket har nå blitt så godt at barnet kan fortelle om dagen sin, huske sanger og regler og forklare hva ulike ting brukes til. Barnet leker nå med andre barn og øver seg på å bytte på hvem som bestemmer hva leken skal handle om.

Ved 4 år vil et gjennomsnittlig barn typisk…

BARNETS
MILEPÆLER

ved 4 år

Grovmotoriske milepæler
  • stå på ett bein i flere sekunder og begynne å kunne hinke noen skritt.
  • fange en stor ball og tilpasse kroppen etter ballens bevegelse.
  • kaste en ball med armen over hodet i en bestemt retning med stadig bedre presisjon.
  • hoppe fremover og over små hindringer med samlede bein og lande med god balanse.
  • klatre sikkert opp stiger og klatrestativer på lekeplassen.
  • kjøre sikkert på balansesykkel og kanskje begynne å sykle på tohjulssykkel med pedaler hvis barnet har hatt mulighet til å øve seg.
  • gå på en strek eller en smal kant med god balanse.
  • huske selv ved å bruke beina og kroppens bevegelser til å få fart.
  • løpe fort, stoppe og skifte retning uten å miste balansen.
  • gå opp og ned trapper med vekselvis høyre og venstre fot og uten å trenge støtte fra en voksen.
Finmotoriske milepæler
  • begynne å kunne holde en tusj eller blyant mellom fingrene i et mer vanlig skrivegrep, i stedet for med knyttet hånd.
  • klippe langs en strek med en barnesaks, selv om det ennå kan være vanskelig å følge streken helt nøyaktig.
  • kneppe opp noen knapper og begynne å kunne kneppe igjen større knapper.
  • ta på og av seg det meste av klærne selv, men kanskje fortsatt trenge hjelp med glidelåser, knapper eller klær som er vanskelige å snu riktig vei.
  • øse mat opp på tallerkenen sin og helle vann fra en liten mugge i et glass når en voksen hjelper litt til.
Sanser, kontakt og språk
  • bruke språket sitt til å fortelle, spørre og forklare.
  • synge med på kjente sanger og huske ord fra rim, regler og historier.
  • fortelle hva som skjer videre i en historie barnet kjenner godt.
  • leke fantasifulle rolleleker der barnet forestiller seg å være en annen, for eksempel en superhelt, en barnehagelærer, en hund eller en lege.
  • oppsøke andre barn for å leke og begynne å avtale roller og handlinger i felles leker på forhånd.
  • vise omsorg for andre, for eksempel ved å trøste et barn som er lei seg eller har slått seg.
  • begynne å kjenne igjen og unngå åpenbare farer, for eksempel at det ikke er trygt å hoppe ned fra veldig høye steder.
  • være glad for å hjelpe til med små oppgaver og vise stolthet over det barnet klarer selv.
  • begynne å kunne tilpasse oppførselen sin til ulike situasjoner, for eksempel at man snakker lavere på biblioteket enn på lekeplassen.
  • bruke språket mer aktivt til å fortelle om følelsene sine og begynne å forstå hvordan andre kan ha det.
Ideer til lek
  • Bevegelsesglede
    Et barn på 4 år har ofte en helt klar mening om hvilke former for bevegelse han/hun synes er morsomst. Lek derfor gjerne de lekene og sett i gang de aktivitetene som du vet øker barnets bevegelsesglede, og dermed lysten til å bevege seg og utforske hva kroppen kan.
  • Den lille kokken
    Å helle opp vann, øse mat opp på tallerkenen, røre i en deig eller skjære en banan med en barnevennlig kjøkkenkniv er fine måter å øve finmotorikk, presisjon og samarbeidet mellom de to hendene på.
    La gjerne barnet være med på kjøkkenet og få små oppgaver som passer for alderen. Det kan for eksempel være å helle ingredienser i en bolle, elte deig, skrelle en banan eller hjelpe til med å dekke bordet. Det gir også barnet en fin opplevelse av å klare ting selv og være med på det de voksne gjør. Samtidig får barnet mulighet til å utforske ulike teksturer og konsistenser, lukter og smaker.
Se nærmere på det eller søk råd hvis barnet
  • faller og snubler mye sammenlignet med jevnaldrende.
  • har vanskelig for å hoppe, stå et kort øyeblikk på ett bein eller fange en stor ball.
  • ofte unngår fysiske aktiviteter som han/hun egentlig gjerne vil være med på, fordi det er for vanskelig eller fysisk anstrengende.
  • konsekvent går på tå og ikke klarer å få hælene ned i gulvet.
  • halter, går asymmetrisk eller bruker den ene armen eller det ene beinet betydelig mindre enn den andre siden.
  • har store vansker med å bruke begge hendene sammen i vanlige aktiviteter.
  • slett ikke eller bare i svært begrenset grad viser interesse for felles lek, samspill og gjensidig kommunikasjon.
  • har svært hyppige, voldsomme eller langvarige følelsesutbrudd/nedsmeltinger som i betydelig grad påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • reagerer kraftig på lyder, berøring, klær, mat eller andre sanseinntrykk, slik at det påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • har mistet motoriske, språklige eller sosiale ferdigheter som barnet hadde tidligere. Dette bør vurderes av en lege.

5 år

Ved 5 år er kroppen sterk og smidig, og barnet kan nå mange avanserte bevegelser som å hinke, slå kollbøtte, sette fart på husken selv og kanskje sykle uten støttehjul. Språket er rikt, og barnet kan fortelle lange historier, rime og begynner kanskje å interessere seg for tall og bokstaver. Leken med andre barn har blitt mer avansert, og barnet har blitt flinkere til å vente på tur, følge en avtale og konsentrere seg om en aktivitet i lengre tid.

Ved 5 år vil et gjennomsnittlig barn typisk…

BARNETS
MILEPÆLER

ved 5 år

Grovmotoriske milepæler
  • hinke flere ganger etter hverandre på både høyre og venstre bein.
  • stå på ett bein i flere sekunder og holde balansen, også når kroppen beveger seg litt.
  • fange en mindre ball med hendene og sparke til en ball i bevegelse.
  • slå kollbøtte uten hjelp.
  • huske selv og hoppe av husken mens den er i fart.
  • hoppe fremover med samlede bein og hoppe «slengsteg».
  • sykle sikkert på tohjulssykkel uten støttehjul hvis barnet har hatt mulighet til å øve seg.
  • løpe fort, stoppe, svinge og skifte retning med god kontroll.
  • balansere på smale og ujevne underlag og tilpasse kroppens bevegelser til ulike utfordringer.
Finmotoriske milepæler
  • holde en blyant med et sikkert fingergrep og kunne styre den til mer presise tegnebevegelser.
  • tegne et gjenkjennelig menneske med flere kroppsdeler og detaljer som øyne, munn, hår eller klær.
  • skrive noen av bokstavene i navnet sitt.
  • klippe ut enkle figurer med en saks og begynne å følge både rette og buede streker.
  • kneppe knapper og ta på og av seg det meste av klærne selv, kanskje fortsatt med litt hjelp til det som er vanskelig å lukke.
  • selv smøre smør og legge pålegg på brødskiva med en kniv og bruke vanlig bestikk.
  • håndtere mindre ting med stadig større presisjon, for eksempel perler, byggeklosser og små deler til konstruksjonslek.
Sanser, kontakt og språk
  • fortelle en sammenhengende historie som barnet selv har opplevd, hørt eller funnet på.
  • holde en samtale i gang med flere replikker fram og tilbake.
  • bruke og kjenne igjen enkle rim, for eksempel «hus» og «mus».
  • telle til 10 og begynne å koble tall til antall.
  • kjenne igjen og si navnene på noen bokstaver, særlig dem i sitt eget navn.
  • bruke ord om tid, for eksempel «i går», «i morgen», «morgen» og «kveld».
  • holde oppmerksomheten på en interessant aktivitet i 5–10 minutter eller lenger, for eksempel under høytlesning, byggelek eller kreative aktiviteter.
  • følge enkle regler og vente på tur i lek og samspill med andre barn.
  • leke fantasifulle rolleleker sammen med andre barn og planlegge på forhånd hva som skal skje i leken.
  • synge, danse eller opptre og kanskje finne på sine egne små historier eller forestillinger.
  • hjelpe til med små oppgaver hjemme, for eksempel sortere sokker, dekke bordet eller rydde.
  • begynne å forstå andres perspektiver og følelser bedre og i økende grad bruke ord for å løse uenigheter.
Ideer til aktiviteter
  • Aktiv hverdag
    Inviter til bevegelse og bevegelsesglede ved å komme ut hver dag, besøke lekeplasser og gi rom og tid i hverdagen til kroppslig utfoldelse. Hvis det lar seg gjøre, så prioriter aktiv transport til og fra barnehagen. På sykkelturer kan barnet øve seg på å starte, stoppe, svinge og holde balansen.
  • Brettspill og kortspill
    I denne alderen elsker mange barn å spille brettspill og kortspill. Barnet får erfaring med å vente, endre strategi og takle at noe ikke alltid går etter planen. Og så er det en koselig måte å være sammen på. Begynn gjerne med enkle spill der reglene er lette å forstå, og der barnet har mulighet til å lykkes. Hjelp barnet med de vanskelige følelsene når han/hun taper eller blir frustrert. Det er fortsatt en ferdighet som er under utvikling.
Se nærmere på det eller søk råd hvis barnet
  • har tydelige vansker med å hinke, hoppe, fange en ball, holde balansen eller koordinere bevegelser.
  • har vanskelig for å henge med i vanlige bevegelsesleker og faller ofte.
  • unngår fysisk aktivitet eller blir fort sliten.
  • konsekvent går på tå og ikke klarer å få hælene ned i underlaget.
  • halter, går tydelig asymmetrisk eller bruker den ene armen eller det ene beinet betydelig mindre enn den andre siden.
  • har et svært begrenset talespråk og er vanskelig å forstå for mennesker utenfor familien.
  • har vanskelig for å delta i leker og aktiviteter med felles regler, turtaking eller oppmerksomhet, i en grad som påvirker barnets hverdag og trivsel.
  • har svært hyppige, voldsomme eller langvarige følelsesutbrudd/nedsmeltinger som i betydelig grad påvirker barnets trivsel, relasjoner eller deltakelse i hverdagen.
  • reagerer svært kraftig på lyder, berøring, klær, mat eller andre sanseinntrykk, slik at det påvirker barnets trivsel eller deltakelse i hverdagen.
  • har mistet motoriske, språklige eller sosiale ferdigheter som barnet tidligere hadde. Dette bør vurderes av en lege.

Ofte stilte spørsmål om babyens motoriske milepæler

Mange babyer begynner å rulle fra rygg til mage når de er rundt 5 måneder, etter at de rundt 4 måneder har begynt å øve seg på å rulle over på siden.

Denne milepælen skaper ofte forvirring, fordi det er forskjell på å velte passivt og ufrivillig fra mage til rygg og å kunne rulle aktivt og kontrollert.

Små babyer kan nemlig tidlig komme til å velte over på ryggen når de ligger på magen. Det skjer for eksempel når de løfter hodet og overkroppen slik at tyngdepunktet forskyves og de mister balansen, eller hvis de har litt «bananform», som gjør at hodet tipper til den ene siden og dermed også forskyver tyngdepunktet til den ene siden. Men det er ikke det samme som å mestre en motorisk ferdighet.

Min tilnærming til milepæler er funksjonell. Jeg er derfor mer opptatt av hvordan en baby bruker og kontrollerer kroppen, enn av om babyen tilfeldigvis har kommet fra én stilling til en annen ved hjelp av tyngdekraften.

En kontrollert rulling krever at babyen aktivt kan flytte vekten, rotere kroppen og styre bevegelsen underveis. Når babyen ruller fra mage til rygg, må han/hun blant annet lære å kontrollere bevegelsen og holde igjen mot den, mens tyngdekraften hjelper kroppen rundt. Det stiller mer komplekse krav til muskelarbeidet enn rullingen fra rygg til mage gjør.

Derfor legger jeg større vekt på at babyen utvikler en aktiv og kontrollert rulling fra rygg til mage. Jeg bruker sjelden manglende rulling fra mage til rygg som et selvstendig tegn på motorisk forsinkelse. Noen babyer er nemlig så glade i å ligge på magen og leke at de sjelden øver seg på å komme over på ryggen igjen. Det ville være synd å tolke dette som motorisk forsinkelse, siden det i noen tilfeller faktisk kan være et uttrykk for det motsatte.

For meg er det viktigere å se på den samlede motoriske utviklingen: Kan babyen holde hodet stabilt, støtte seg på armene, flytte vekten, rotere kroppen og bruke begge sider aktivt?

Rulling fra mage til rygg er så absolutt også en motorisk ferdighet, men nettopp fordi bevegelsen både kan skje som en utilsiktet rulling og som en kontrollert rulling, har jeg valgt ikke å gi den sin egen aldersbestemte milepæl på denne siden.

Rundt 5 måneder begynner mange babyer å ta tak rundt lår, knær og legger med hendene når de ligger på ryggen. I 6-månedersalderen kan de fleste gripe tak i begge føttene og føre dem opp til munnen.

Det er en viktig del av den motoriske utviklingen, fordi babyen her jobber aktivt med magemusklene, hoftene og kroppens kjernemuskulatur. Samtidig får babyen mulighet til å undersøke føttene sine med både hender, øyne og munn.

Å dreie seg rundt på magen (pivotering) betyr at babyen ligger på magen og dreier seg rundt på stedet, litt som viserne på en klokke. Rundt 6 måneder begynner mange babyer å øve seg på å dreie seg rundt, og ved 7 måneder blir de vanligvis tryggere på å dreie seg rundt i begge retninger. Å dreie seg rundt på magen er en viktig motorisk erfaring, fordi babyen øver seg på å flytte vekten fra den ene armen til den andre, rotere kroppen og bruke armer og bein for å komme bort til noe spennende. Det er også en god forberedelse til å krype fremover på magen.

Mange babyer begynner å kunne sitte uten støtte rundt 7–8 måneder, og ved 9 måneder kan de fleste både sitte trygt og selv komme seg opp i sittende fra gulvet.

Det er forskjell på å kunne holde balansen når en voksen setter babyen i sittende stilling, og på selv å kunne komme seg fra liggende til sittende. Det siste krever mer styrke og koordinasjon, som babyen blant annet utvikler gjennom aktiv lek på gulvet, kryping, krabbing og nettopp i arbeidet med å skifte mellom ulike stillinger.

Jeg anbefaler derfor at babyen får masse tid på gulvet til selv å utvikle bevegelsene som fører frem til sittende stilling. Det er helt greit å sitte med støtte hos en voksen eller i en høystol under måltidene, men jeg anbefaler generelt ikke å bruke tid på å trene babyen i å sitte på gulvet før babyen selv kan komme seg opp i sittende.

Det er også en helt praktisk fordel ved å vente. Når babyen først har opplevd hvor fint det er å sitte oppe og leke, kan det være vanskelig å godta å komme ned på magen igjen, der det krever mye mer arbeid å bevege seg rundt. Det kan gi noen unødvendige små konflikter i hverdagen.

En gjennomsnittlig baby begynner å krype fremover på magen mellom 6 og 8 måneder.

De første krypebevegelsene er ofte litt ukoordinerte, men etter hvert utvikler babyen et mer effektivt bevegelsesmønster, der både armer og bein jobber sammen for å flytte kroppen fremover i et koordinert kryssmønster med begge armer og bein vekselvis.

Jeg anbefaler å støtte opp under et variert krypemønster der babyen bruker begge sider av kroppen like aktivt.

Øvelser og leker som støtter krypingen, finner du i Sterk baby – Kryp.

En gjennomsnittlig baby begynner å krabbe på alle fire mellom 7 og 9 måneder.

I starten øver babyen seg vanligvis på å komme opp i krabbestilling og rokke frem og tilbake, før de første krabbebevegelsene kommer. Når krabbingen blir sikrere, utvikles et koordinert kryssmønster der motsatt arm og bein jobber sammen.
Krabbing på alle fire gir mange muligheter til å styrke skuldre, armer, rygg, mage og hofter og til å øve på balanse, vektoverføring og koordinasjon mellom kroppens to sider.

Det er en motorisk fase jeg gjerne vil støtte opp under, også selv om noen barn finner andre måter å bevege seg rundt på og går uten å ha krabbet særlig mye på alle fire.

Øvelser som hjelper babyen videre fra kryping til krabbing, finner du i Sterk baby – Krabbing.

Nei, det er langt fra sikkert. En baby står ofte i krabbestilling i mange uker og noen ganger måneder før selve krabbingen kommer. Jeg anbefaler derfor at man fortsatt jobber med krypingen i denne fasen, i stedet for å hoppe over den og gå rett til å øve på krabbingen. Kryssbevegelsene i krypingen hjelper krabbingen godt på vei, så selv om krypingen ikke er en absolutt forutsetning for krabbing, har de fleste babyer godt av å gå gjennom denne milepælen.

En gjennomsnittlig baby begynner å reise seg opp og stå ved møblene mellom 8 og 10 måneder.

I starten står babyen med føttene litt fra hverandre, og anklene kan falle litt innover. Det er vanlig at føtter og ankler fortsatt holder på å utvikle styrke og stabilitet i denne fasen. Babyen kan også innimellom stå på tærne, men bør kunne få hælene ned i underlaget.

Rundt 10–11 måneder begynner mange også å ta skritt sidelengs langs møblene og å øve seg på å komme ned på gulvet igjen.

En gjennomsnittlig baby begynner å gå selv rundt 12 måneder, men det er en ganske stor normalvariasjon når det gjelder å gå. Mange barn tar sine første skritt rundt 12–14-månedersalderen, mens andre begynner litt tidligere eller litt senere.

Ved 15 måneder går de fleste barn selv, og ved 18 måneder bør et barn som ennå ikke går selvstendig, undersøkes nærmere. Jeg er likevel tilhenger av å følge godt med på gangutviklingen en god stund før det, særlig hvis barnet ikke viser tydelig fremgang.

Det kan nemlig være helt ufarlige forklaringer på at noen barn bruker lengre tid på å lære å gå. Det kan for eksempel være lett hypermobilitet, lav muskeltonus, nedsatt stabilitet rundt hofter og kjernemuskulatur eller små balanseutfordringer, som blant annet kan ses ved væske i mellomøret.

Mange av disse barna kan ha god nytte av målrettede motoriske øvelser. Og min erfaring er at det ofte er lurt å hjelpe litt tidligere i stedet for å vente til barnet er 18 måneder. Når jevnaldrende begynner å gå og løpe rundt på lekeplassen, kan det nemlig begrense et barns muligheter til å henge med og delta i leken hvis det fortsatt bare kan komme seg rundt på gulvet.

Når jeg jobber med barn som bruker lengre tid på å lære å gå, handler det derfor sjelden om å trene selve gangbevegelsen ved å holde hendene til barnet eller bruke en gåvogn. Det handler mer om å finne ut hva som utfordrer stabiliteten og balansen, og støtte nettopp de funksjonene.

Mye aktiv lek på gulvet, krabbing, å reise seg opp og sette seg ned igjen og å gå sidelengs langs møblene gir gode muligheter til å utvikle styrke, balanse og koordinasjon.

I øvelsesprogrammet mitt Sterk baby – Lære å gå finner du morsomme leker og øvelser som støtter utviklingen av en sterk og stabil gange.

Det kommer an på hva man mener med viktig. Livsviktig? Nei. En fordel for hjernens og kroppens utvikling? Ja, absolutt!

Når babyen ligger på magen, ruller, kryper, krabber, reiser seg og går, får kroppen mange verdifulle erfaringer med styrke, balanse, rotasjon, koordinasjon og sansebearbeiding. Det er bevegelser som gjennom evolusjonen har blitt en naturlig del av menneskets motoriske utvikling, og som er med på å bygge et godt motorisk fundament.

Men det betyr ikke at den motoriske utviklingen er hierarkisk oppbygd på den måten at man absolutt må gjennom alle milepælene som perler på en snor for å kunne utvikle en sterk og velfungerende kropp.

Hjernen og kroppen er aller mest formbare de første leveårene, men heldigvis er de formbare hele livet. Vi blir hele livet gode til de bevegelsene vi bruker, øver på og trener. Et barn som hopper over noen milepæler, men senere får mye bevegelseserfaring, trener koordinasjon og styrke og finner glede i å bruke kroppen, kan derfor fint utvikle en minst like sterk og velfungerende kropp som et barn som gikk gjennom alle milepælene, men senere fikk interesser som ikke innebar å bevege kroppen.

Det er en fordel om en baby utvikler seg gjennom de mange motoriske milepælene som evolusjonen tross alt har formet. Bevegelsene barnet da går gjennom, styrker nettopp det en sterk kropp trenger gjennom livet.

For vi aner jo ikke hvilke interesser barna våre får senere i livet. Kanskje blir det sjakk, kanskje blir det en krevende idrett. Jeg ønsker bare at alle barn får et godt motorisk fundament, har det godt i kroppen sin og kan bruke den til det de har lyst til, når de har lyst til det.

Nei. Aldersangivelsene på denne siden beskriver hva et gjennomsnittlig utviklet barn vanligvis kan eller holder på å lære på ulike tidspunkter. Det betyr ikke at alle barn skal kunne det samme på nøyaktig samme alder.

Les gjerne avsnittene Antibekymring og Gjennomsnittlig motorisk utvikling.

Hvis du er i tvil, kan helsestasjonen, en barnefysioterapeut eller fastlegen hjelpe med å vurdere barnets utvikling.

Det er helt vanlig at babyer prøver ut ulike stillinger og bevegelser. Men hvis babyen konsekvent bruker den ene siden av kroppen mer enn den andre, anbefaler jeg at man ser nærmere på hvorfor, og hjelper babyen til å bruke begge sider av kroppen.

En favorittside kan vise seg på ulike måter gjennom den motoriske utviklingen. Kanskje ser babyen helst til den ene siden. Kanskje ligger babyen med kroppen i en bue mot den samme siden når du ser ned på ham/henne i ryggleie (bananform). Kanskje velter babyen alltid til den samme siden eller legger hodet på skrå i mageleie. Kanskje ruller babyen og dreier seg rundt på magen bare i én retning. Kanskje kryper babyen ensidig, eller kanskje krabber babyen med den ene foten i gulvet (tarzankrabbing).

Noen babyer får også et skjevt bakhode ved favorittside, fordi trykket fra underlaget alltid treffer det samme stedet bak på hodeskallen.

En kropp blir sterkere og flinkere til de bevegelsene den bruker og øver på, og derfor kan en favorittside følge med inn i de neste motoriske milepælene. Derfor gir det god mening å støtte barnets motoriske utvikling når man oppdager en favorittside, slik at den siden babyen ikke bruker av seg selv, igjen kan delta mer i babyens bevegelser.

Jeg har utviklet øvelsesprogrammene nedenfor for de ulike stadiene av favorittside:

Hvis favorittsiden er svært tydelig, kan det naturligvis være aktuelt å få øvelsene tilpasset enda mer individuelt. Det er også viktig å få vurdert om det er en særlig årsak til asymmetrien, for eksempel hvis babyen har svært vanskelig for å vende hodet til den ene siden eller bruker en arm eller et bein markant mindre enn den andre siden. Snakk med fastlegen eller helsestasjonen hvis du er i tvil.

Jeg tilbyr konsultasjoner i Aarhus, København eller online.

Jeg synes det er viktig å skille mellom å være bekymret for barnets motoriske utvikling og å ha lyst til å støtte den. Det kan nemlig gi god mening å støtte et barns motorikk uten at noe er galt, og uten at man er bekymret.

Milepælene på denne siden beskriver den gjennomsnittlige utviklingen, og det er stor forskjell på når babyer lærer de ulike ferdighetene. Hvis babyen er litt senere ute med å rulle, krype, krabbe eller gå, betyr det derfor ikke nødvendigvis at noe er galt.

Men som barnefysioterapeut er jeg selvfølgelig generelt tilhenger av at man ser nærmere på hvorfor en milepæl lar vente på seg, i stedet for bare å vente på at den kommer. Kanskje trenger babyen litt mer styrke, bedre stabilitet eller hjelp til å koordinere noen bestemte bevegelser. Og ofte kan små endringer i hverdagens lek og noen gode, målrettede øvelser være til hjelp.

Det er likevel alltid viktig å kjenne etter om det faktisk er tid og mentalt overskudd til det, hvis det bare handler om vanlig støtte. I så fall kan det godt være at noe annet er viktigere å prioritere i det store bildet.

Det finnes helt klart situasjoner der jeg anbefaler en individuell vurdering. Det gjelder blant annet hvis babyen virker veldig stiv eller veldig slapp, har tydelige vansker med å bevege seg eller ikke viser tilstrekkelig fremgang over tid. Og så anbefaler jeg at man kontakter fastlegen hvis en baby mister ferdigheter som tidligere har vært der.

Jeg har utviklet Sterk baby-øvelsesprogrammene mine for de ulike stadiene i den motoriske utviklingen. De inneholder konkrete leker og øvelser som kan brukes både til helt vanlig motorisk støtte og for babyer som trenger litt ekstra hjelp til å komme videre.

Mitt beste råd er derfor å bruke milepælene mine som inspirasjon til å følge med på og støtte utviklingen, heller enn som en liste over ting babyen absolutt må kunne på nøyaktige tidspunkter. Det er mye man kan gjøre for å gi babyen gode motoriske erfaringer, uten at det trenger å henge sammen med bekymring.

Ikke alle babyer følger nøyaktig samme rekkefølge i den motoriske utviklingen. Noen babyer hopper for eksempel over krypingen og begynner å krabbe direkte på alle fire. Det er helt greit, for hvis babyen kan koordinere og stabilisere en aktiv krabbing, har krypingen ikke vært en nødvendig forutsetning for å lære å krabbe.

Det er viktig å si at det ikke nødvendigvis betyr at noe er galt, eller at barnet får motoriske vansker senere i livet, hvis det hopper over noen milepæler. Motorisk utvikling er ikke hierarkisk oppbygd, og man kan trene kroppen og hjernen hele livet … heldigvis.

Men … det vi øver på igjen og igjen, blir vi gode til, og musklene vi bruker, blir sterkere. Derfor er det en fordel når en baby får mulighet til å gå gjennom de ulike motoriske milepælene. Rett og slett fordi hver milepæl gir mulighet til å trene ulike muskler og øve inn og automatisere nye bevegelser. Når babyen ruller, kryper, krabber og reiser seg, jobber kroppen på ulike måter med styrke, balanse, kroppsrotasjon, stabilisering, vektoverføring og koordinasjon.

Hvis en baby er i ferd med å hoppe over en milepæl, anbefaler jeg at man fortsatt gir rom for å øve på nettopp den bevegelsen gjennom lek. En baby som allerede står på alle fire, kan for eksempel godt ha glede av å øve på å krype på magen, og en baby som har begynt å gå, kan fortsatt ha stor glede av å krabbe.

En milepæl som blir hoppet over, er altså ikke i seg selv grunn til bekymring. Men jeg ser ingen grunn til å hoppe over gode muligheter for motorisk utvikling når man med lek og bevegelse kan gi babyen et enda bredere motorisk fundament.

I Sterk baby-øvelsesprogrammene mine har jeg samlet utvalgte leker og øvelser som støtter de ulike motoriske milepælene.

Ja, hvis en baby er født for tidlig (mer enn tre uker), skal man som utgangspunkt bruke den korrigerte alderen når man vurderer den motoriske utviklingen og milepælene.

Den korrigerte alderen er den alderen babyen ville hatt hvis fødselen hadde skjedd på termin. Hvis babyen for eksempel er født 8 uker før termin og nå er 6 måneder gammel, tilsvarer den korrigerte alderen omtrent 4 måneder.

Man bruker vanligvis den korrigerte alderen til barnet er rundt 2 år, fordi de ekstra ukene eller månedene barnet skulle ha hatt i livmoren, naturligvis har betydning for når de ulike ferdighetene utvikles.

Det er likevel viktig å se på hvordan babyen beveger seg, bruker kroppen og utvikler nye ferdigheter. Den korrigerte alderen skal altså tas med i vurderingen, men den erstatter ikke en individuell vurdering av barnets motoriske utvikling.

Ja, det kan det være. Barn som er forsinket i den tidlige motoriske utviklingen, har økt risiko for også å få motoriske vansker senere i barndommen. Men langt fra alle barn med en tidlig motorisk forsinkelse får vansker senere i livet.

Den motoriske utviklingen påvirkes nemlig mye av hvordan barnet bruker kroppen sin gjennom oppveksten. Kroppen blir god til å utføre de bevegelsene den øver på, og musklene som brukes, blir sterkere. Derfor har det betydning hvilke muligheter barnet får helt fra starten til å bevege seg, leke og utfordre kroppen.

Det kan også oppstå en litt uheldig spiral hvis et barn har vanskelig for bestemte bevegelser helt fra starten. Kanskje blir det mindre gøy og motiverende å klatre, løpe eller leke med ball, og det kan føre til mindre bevegelsesglede og mindre bevegelse generelt. Dermed kan forskjellen i de motoriske ferdighetene vokse med tiden.

Det er en av grunnene til at jeg går inn for en aktiv tilnærming til barns motoriske utvikling. Hvis et barn er forsinket eller har vanskelig for bestemte bevegelser, synes jeg det gir god mening å finne ut hvorfor og hjelpe barnet med å utvikle de ferdighetene som er vanskelige.

Hjernen og kroppen er heldigvis formbare hele livet, og motoriske ferdigheter kan utvikles gjennom lek og trening. Tidlige motoriske forsinkelser er derfor ingen sikker «dom» over et barns fremtidige motorikk.

Målet mitt er at alle barn får så gode muligheter som mulig til å utvikle en sterk, velfungerende kropp og oppleve gleden ved å bruke den.

Sansebearbeiding og motorisk utvikling henger tett sammen. Hver gang et barn beveger seg, bruker hjernen informasjon fra sansene til å kjenne hvor kroppen befinner seg, hvordan den beveger seg, og hvor mye kraft som skal til for en bevegelsesoppgave.

Særlig tre sanser har stor betydning for den motoriske utviklingen: balansesansen, muskel- og leddsansen og følesansen. De hjelper blant annet barnet med å holde balansen, stabilisere kroppen, koordinere bevegelser og tilpasse muskelkraften.

Når en baby ligger på magen, ruller, dreier seg rundt, kryper, krabber, reiser seg og går, får hjernen samtidig mange sanseinntrykk som den må lære å bearbeide. Slik støtter sansebearbeiding og bevegelse hverandre gjennom hele utviklingen.

Men noen barn har vanskeligere for å bearbeide bestemte sanseinntrykk presist. Noen trenger for eksempel veldig mye bevegelse, trykk eller kroppskontakt for å kjenne kroppen sin og finne ro. Andre blir fort overveldet av sanseinntrykk. Det kan få betydning for hvilke motoriske aktiviteter barnet har lyst til å være med på, og dermed også for hvor mye det får øvd seg.

Det er derfor jeg som barnefysioterapeut er like opptatt av barnets sansebearbeiding som av de motoriske ferdighetene. Ofte gir det nemlig veldig god mening å jobbe med begge deler samtidig.

Jeg har utviklet to øvelsesprogrammer der sansebearbeiding står i sentrum:

  • Babysøvn og motorisk uro er for babyer og små barn fra 4 uker til 2 år som har vanskelig for å finne ro, er veldig urolige i kroppen eller har søvnvansker der sansebearbeidingen kan spille en rolle. Programmet inneholder konkrete sanseøvelser og kunnskap om babysøvn.
  • Sanseintegrasjon er for barn fra omtrent 2 til 12 år som er særlig følsomme for bestemte sanseinntrykk eller har et stort behov for sansestimulering. Her har jeg samlet kunnskap, øvelser og sansemotorisk lek som kan hjelpe barnet til bedre regulering og trivsel i hverdagen.

Kilder og faglig grunnlag

Milepælene på denne siden er utarbeidet av meg, Maria Schultz Appelt, autorisert fysioterapeut i Danmark, med utgangspunkt i min kliniske erfaring som barnefysioterapeut og i faglitteratur, forskning og danske og internasjonale anbefalinger om barns motoriske, sansemessige, språklige og sosiale utvikling. Aldersangivelsene beskriver den typiske utviklingen og skal ikke forstås som faste krav til det enkelte barn. Sist faglig gjennomgått i oktober 2026.

Kildeliste
  • American Academy of Pediatrics (AAP). Emotional and Social Development: 8 to 12 Months. HealthyChildren.org.
  • American Academy of Pediatrics (AAP). Infant Vision Development: What Can Babies See? HealthyChildren.org. Lenke
  • American Academy of Pediatrics (AAP). Sensory Integration Therapy. HealthyChildren.org. Lenke
  • American Academy of Pediatrics (AAP). Your Preemie’s Growth & Developmental Milestones. HealthyChildren.org. Lenke
  • Bergelson, E. & Swingley, D. (2012). At 6–9 months, human infants know the meanings of many common nouns. Proceedings of the National Academy of Sciences, 109(9), 3253–3258. Lenke
  • Blank, R. m.fl. (2019). International clinical practice recommendations on the definition, diagnosis, assessment, intervention, and psychosocial aspects of developmental coordination disorder. Developmental Medicine & Child Neurology, 61(3), 242–285. Lenke
  • Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Learn the Signs. Act Early. – Developmental Milestones and Milestone Checklists. Utviklingsmilepæler fra 2 måneder til 5 år. Lenke
  • DeCasper, A. J. & Fifer, W. P. (1980). Of human bonding: Newborns prefer their mothers’ voices. Science, 208(4448), 1174–1176. Lenke
  • Dumuids-Vernet, M.-V., Provasi, J., Anderson, D. I. & Barbu-Roth, M. (2022). Effects of Early Motor Interventions on Gross Motor and Locomotor Development for Infants at-Risk of Motor Delay: A Systematic Review. Frontiers in Pediatrics, 10, 877345. Lenke
  • Einspieler, C., Peharz, R. & Marschik, P. B. (2016). Fidgety movements – tiny in appearance, but huge in impact. Jornal de Pediatria, 92(3, Suppl. 1), S64–S70. Lenke
  • Garrett, M., McElroy, A. M. & Staines, A. (2002). Locomotor milestones and babywalkers: Cross sectional study. BMJ, 324, 1494. Lenke
  • Jones, D., Innerd, A., Giles, E. L. & Azevedo, L. B. (2020). Association between fundamental motor skills and physical activity in the early years: A systematic review and meta-analysis. Journal of Sport and Health Science. Lenke
  • Mandel, D. R., Jusczyk, P. W. & Pisoni, D. B. (1995). Infants’ recognition of the sound patterns of their own names. Psychological Science, 6(5), 314–317. Lenke
  • MSD Manual. Separation Anxiety and Stranger Anxiety. MSD Manual / Merck Manual.
  • Noritz, G. H., Murphy, N. A. & Neuromotor Screening Expert Panel (2013). Motor Delays: Early Identification and Evaluation. Pediatrics, 131(6), e2016–e2027. Lenke
  • Oller, D. K. (2000). The Emergence of the Speech Capacity. Lawrence Erlbaum Associates.
  • Oller, D. K., Eilers, R. E., Neal, A. R. & Cobo-Lewis, A. B. (1998). Late onset canonical babbling: A possible early marker of abnormal development. American Journal on Mental Retardation, 103(3), 249–263. Lenke
  • Pathways.org. Typical Movements: 2, 3 and 4 Months og Tummy Time by Age: What to Look for at 5 Months. Lenke
  • Piller, A. m.fl. (2025). Occupational Therapy Interventions Using Ayres Sensory Integration® for Children and Youth (2015–2024): A Systematic Review. American Journal of Occupational Therapy. Lenke
  • Piper, M. C. & Darrah, J. (2021). Motor Assessment of the Developing Infant: Alberta Infant Motor Scale (AIMS). 2. utgave. Elsevier. Lenke
  • Retsinformation. Dagtilbudsloven, § 11 – Sprogvurdering og sprogstimulering. Lenke
  • Sundhed.dk (2025). Barnets psykosociale og motoriske udvikling, 0–3 år. Patienthåndbogen. Lenke
  • Sundhedsstyrelsen (2021). Sunde børn – til forældre med børn i alderen 0–2 år. 23. udgave. Sundhedsstyrelsen og Komiteen for Sundhedsoplysning. Lenke
  • Thelen, E. m.fl. (1993). The transition to reaching: Mapping intention and intrinsic dynamics. Child Development, 64(4), 1058–1098. Lenke
  • WHO Multicentre Growth Reference Study Group (2006). WHO Motor Development Study: Windows of achievement for six gross motor development milestones. Acta Paediatrica, 95(S450), 86–95. Lenke
  • World Health Organization (WHO) (2019). Guidelines on Physical Activity, Sedentary Behaviour and Sleep for Children Under 5 Years of Age. WHO.

Ansvarsfraskrivelse

Alt innhold på DeveloBaby.com bygger på anerkjente faglige standarder i Danmark, og du kan derfor regne med at innholdet er i tråd med rådene fra det offentlige danske helsevesenet. Opplever du at barnet ditt har store utfordringer med søvn eller motorikk, eller at de generelle øvelsene ikke gjør noen forskjell, kan det være nødvendig med en konsultasjon, der øvelsene tilpasses akkurat ditt barn. Hvis barnet ditt ikke har det bra, skal du selvfølgelig alltid kontakte fastlegen eller helsestasjonen. Les mer.